Skrankeheng..

Hei.

Yme ligger som kjent i hardtrening for å vinne Mesternes Mester 2036 eller deromkring. Han er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder hva han skal bli mester i først. Det er jo så mange grener han er innmari god i så det er ikke så enkelt å velge. Noe han aldri har prøvd, men som han har klokketro på at han nok kommer til bli verdensmester i er skihopp. Skihopp.. Jeg kan ikke akkurat si at forholdene her på kysten ligger til rette for å bli så veldig god i skihopp, men han har troen.

Men det å bli verdensmester er jo tross alt bare en liten dump i veien mot det virkelige målet. Stå med trofeet over hodet på en strand i Spania og være Mesternes Mester!

Det er jo mange øvelser man må mestre. For eksempel å telle sekunder inne i seg. Han kommer nå stort sett på 10:03 eller 09:98 når det er 10 sekunder som skal telles. Utallige runder med stoppeklokke.

90-gradern er en annen øvelse. Med knærne i 90 grader og ryggen mot pipa blir stadig nye rekorder satt. Han har også øvet seg på “sminkeboksholding.” I mangel på melkespann må man bruke det man har og rekorden ble et stykke over 4 minutter.

Han har syklet frem og tilbake på veien for å trene på landeveisritt, entret seg frem og tilbake og trosset utallige vannblemmer i hinderløypa.

Han trener i slynga, siste øvelse er å henge opp ned å strekke bena. En forsmak på ringer, som han tror kommer til å bli en øvelse i mesternes mester i fremtiden

På fredag fikk han med seg faren ut. Han manglet et hinder. Og de snekret. Og nå står den der. Skranken. Og han henger der. Med stive armer, rekorden er foreløbig bare 1 minutt og 10 sekunder, men det blir nok mer.

Men om å finne en gren å bli verdensmester i er et problem så har han et mye større et. Et håpløst et, et han ikke blir kvitt hvor hardt han enn prøver. Det er der hele tiden, det er håpløst, det er umulig å komme rundt eller over. Det egler seg innpå og forsøker til og med å overgå ham i oppfinnsomhet når det kommer til øvelser.

Det heter Dis. En klump med muskler og trass som skal være minst like flink som storebror. Og som aldeles ikke lar seg skremme bort med “du er for liten”. Ikke med “DU ER FOR LITEN!!!” heller.

For en uke siden fant hun et snurretriks i klatrestativet.. Før Yme kom på det.. Det lå an til krise.

Og nå. Skranke. En fantastisk sak. Særlig når du er tre år og vil gjøre triks. Og da er det lite rom for forståelse for at storebror trener i blodig alvor.

Yme trente jo på å henge etter føttene. Det er ikke lett skal jeg si dere. Å trene på å henge opp ned, med følsomme områder blottlagt. Med en livsfarlig lillesøster som på sin side vil trene på sparketriks mens hun henger etter armene.

En fot midt i trudelutten… Skrankeheng med ballespark. En øvelse kun de aller, aller tøffeste klarer å gjennomføre. “Dæ ville vært bedre uten ho Dis!” Sukket var tungt og ektefølt.

Enklere ja. Men hvem har kommet seg opp og frem enkelt her i verden? Ikke verdensmestre. Så han fortsetter. Lillesøster til tross. En dag, når han løfter trofeet kommer han nok til å sende henne en takk. Og hun kommer til å stå der å heie. Og uten tvil ta sin del av æren og glansen!