Livet som lege, kone og mamma til fire
Hei. Jeg startet forberedelsene fredag kveld. «Unger! På søndag skal vi i kirka, sånn er det, deal with it» Korona har ikke bare negative ting med seg. Blandt annet er unger så sultforet på sosial aktivitet at til og med et kirkebesøk høres helt greit ut. Da jeg sto opp i morges kom jeg ned […] Les mer…
Hei. Sist vi kjørte hjem fra Bodø sa Eir: egentlig er det ganske fint her, når man bare ser det. Nå er vi jo på langhelg hjemme hos mamma og pappa. Fjell og hav jeg så hver dag i oppveksten. Men når man ikke har sett dem på en stund så slår det meg hvor […] Les mer…
Hei. I mange hjem er det for tiden mange som er lei av hverandre. Så “familietid” har mer blitt et negativt ladet ord enn noe man forbinder med hygge. Men hos oss har jo ikke familien blitt stuet sammen innenfor hjemmets vegger, ei heller i koronatiden. Jeg har vært på jobb hver eneste dag siden […] Les mer…
Hei. Dette har vært en veldig annerledes måned. Fra å ha helt vanlige dager med pasienter på jobb, Henning som jobber og unger som går på skole og i barnehage har jeg tenkt smittevern 24/7, ungene er hjemme og Henning har blitt adm. dir når det kommer til å ha oversikt over både middag og […] Les mer…
Hei. Vi klarte faktisk å få til en utedag i går. Og flaks var det, for etter det nydelige været som har vært siden julaften, kom det mer normale juleværet med plussgrader og regn i dag. Men i går var det fortsatt minusgrader og klar himmel. Så vi dro for å gå på skøyter. Nå […] Les mer…
Hei. Vi er i vogna i helga. Skulle egentlig komme opp tidlige og ha en lang fredag ettermiddag, men vi måtte innom byen for en aldri så liten julelys og julegavehandel. Så da ble det sent som vanlig. Men vår familie lar seg ikke stoppe av klokka. Tv-kos, helgefølelsen og lykke gjorde at klokka var […] Les mer…
Det ble ikke så mye turgåing i høstferien. Men en liten tur ble det. Og litt egentid på hver av ungene. Les mer…
Hei. Ut på tur, dritsur… Det var meldt dårlig vær på søndag. Jeg våknet til strålende sol. Henning skulle hogge ved, Dis var limt til mormor. Eir sov av seg noe feber og Isa var ikke i form. Yme var mitt eneste håp. “Hei Yme, nå går jeg og du på en aldri så liten […] Les mer…