Hei.
Av og til hoper det seg opp for en stakkars fastlege. Det strømmer på med epikriser fra sykehuset som skal leses, medisinlister oppdateres, kontroller sjekkes.. Brev må skrives.
Videre tar man jo gjerne en del prøver av pasientene. Da kommer det naturlig nok prøvesvar ramlende inn i innboksen. Som må gjennomgås og reageres på om noe er galt.. Brev må skrives.
Så har man alt man ikke helt rekker å skrive i løpet av den tiden pasienten er på time. Henvisninger til rehabiliteringssenter, øre-nese-hals eller kanskje en litt lang fysioterapihenvisning…
Beskjeder fra pasienter som har ringt, beskjeder fra hjemmetjenesten, fysioterapeuten, pårørende som har viktig info.
Noe jeg burde lest meg opp på, sjekket med en retningslinje fra helsedirektoratet, snakket med hjemmetjenesten om.
Listen er lang over røde beskjeder som fyller både innboks og lista jeg skriver til meg selv at jeg skal huske/gjøre.
Da jeg begynte i jobben som allmennlege var jeg superstressa om den lista ikke var tom når jeg gikk hjem. Det er jeg på ingen måte nå. Da overlever du ikke lenge i dette yrket.
Nå sjekker jeg lista og sørger for at det ikke er noe potensielt skummelt eller farlig som ligger der når jeg går hjem. Det andre klarer seg fint om det venter litt.
Men det kan jo ikke vente for lenge. Det er en viss balanse der. Og av og til, av og til er det innmari deilig å bare få gjort alt sammen. Selv om det betyr at du sitter på kontoret ni timer en søndag.
Jeg har en teori. “Ryddig pult, ryddig hode” Derfor liker jeg å holde pulten på kontoret ryddig. Jeg blir stresset av papirhauger. Selv om jeg vet at det ikke ligger noe skummelt i noen av dem. Bøker og greier som flyter rundt. Får liksom ikke til å tenke når det ligger der.
Aner ikke om pasienter liker ryddige eller rotete legekontor best. Kan godt være det bør være en viss grad av rotethet før man inngir tillit. Det får så være.
Da jeg dro hjem i kveld sto det 0 beskjeder i innboksen, 0 beskjeder i blodprøvene, 4 beskjeder i min egen liste til meg selv (fordi jeg må vente på noen prøvesvar før jeg får gjort noe med det) og pulten så slik ut:
Så nå kan mandagen bare komme. Og det gjør den jo. Jeg vet utmerket godt at på slutten av morgendagen har innboksen minst 25 saker, det har antagelig tikket inn minst 100 blodprøvesvar, lista til meg selv er sikkert på minst 15 rader.
Men akkurat nå, akkurat i kveld er jeg ajour. Fantastisk følelse altså.
Av noen grunn så fungerer teorien min om ryddig pult, ryddig hode veldig dårlig hjemme. Mulig det er på grunn av at 5 andre også roter på samme pult. Men nå har vi tatt grep. Vet ikke om vi skal kalle det et fornuftig grep eller ren ansvarsfraskrivelse. Men vi har i allefall bestemt oss for å få vaskehjelp. En annen vaskehjelp enn mamma. Mamma syntes det var det mest fornuftige hun hadde hørt på lenge.
I går startet vi på toppen å rydde. Hele loftsstua, ungenes og vårt soverom og bad er mer ryddig enn det har vært siden vi flyttet inn.Vi har kvittet oss med et tonn med rot. I morgen står stua og hovedetasjen for tur og så må jeg bare se hvor mye tid jeg har igjen for å ta underetasjen. For vaskehjelpen må jo komme til for å vaske på onsdag. Hun kan jo ikke vaske i masse rot. Og da må vi rydde. Eir ser det mer som en straff at det skal vaskes her for hun måtte rydde rommet sitt i dag. Det er altså helt fantastisk!
Så får vi se da. Om det er verdt det. Å betale vaskehjelp. For jeg har fortsatt en teori om at man stresser mindre når det er litt hyggelig rundt en. Og det er jo ikke hyggelig når rotet holder på å falle ned i hodet på deg når du åpner en dør eller når du tråkker på det for annethvert skritt. Ikke at vi har stresset så veldig. Heldigvis har både jeg og Henning en ekstremt god toleranse for både hybelkaniner og rot. Men det kunne jo vært morsomt å se hvordan det er å ha det litt mer på stell.
Neste steg er jo at for å rydde så må man ha plasser å rydde ting inn i. Så i går satt jeg på nettet og studerte IKEA’s fantastiske nettside. Oppbevaringsløsninger både for kontor å stue. Året julegaveliste blir en haug med svenske møbelnavn. Nevner i fleng: Bestå, Liatorp, Påhl, Alex, Billy og Hemnes… Vi får ta et rom, for ikke å snakke om en vegg i gangen. Så kommer vi kanskje tilslutt i mål. Sånn rundt juletider i 2021. Da begynner jo ungene å flytte ut snart også så da burde det bare gå en vei. Men vi har i allefall startet.
4 Kommentarer on Rydde, rydde, rydde….
Stengt for kommentarer.
Jeg blir helt stressa av å lese om alle arbeidsoppgavene du har. Alt som strømmer på i bøttevis hver dag. Jeg hadde dødd av stress!
Jeg liker imidlertid tanken på at et ryddig kontor har mye å si. Jeg blir gal av å ha for mange ting rundt meg, og alt må ha sin faste plass.
Ellers kan jeg si at vi har vaskedame som kommer annenhver onsdag. Det har vi hatt i 9 år og vi klarer oss særdeles dårlig uten vår kjære Anna. Kunne ønske jeg hadde henne her daglig med middagslaging osv.
Louise Vil gjerne at du leser denne blogposten Mitt lille koffert-mysterium!
Jeg blir helt stressa av å lese om alle arbeidsoppgavene du har. Alt som strømmer på i bøttevis hver dag. Jeg hadde dødd av stress!
Jeg liker imidlertid tanken på at et ryddig kontor har mye å si. Jeg blir gal av å ha for mange ting rundt meg, og alt må ha sin faste plass.
Ellers kan jeg si at vi har vaskedame som kommer annenhver onsdag. Det har vi hatt i 9 år og vi klarer oss særdeles dårlig uten vår kjære Anna. Kunne ønske jeg hadde henne her daglig med middagslaging osv.
Jeg har hatt vaskedame, og jeg savner henne hver uke. For det er noe som skjer, altså. Jeg sa til ungene at de måtte vaske selv om ikke rommet var ryddig. Det funket som motivasjon. 😉
Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten En ny start!
Vaskehjelp er et lurt valg. Har selv en gang som ung student vasket hos en småbarnsfamilie et par timer hver fredag. De ønsket å slippe å bruke lørdagen til vasking, og heller bruke tiden til å gjøre ting sammen med barna. Fornuftig valg og rett prioritering synes nå jeg. Mor i den familien hadde forøvrig samme jobb som deg, og dermed flere arbeidstimer hver uke enn de fleste andre. Noen ganger var huset ryddig når jeg kom for å vaske, andre ganger et kaos. Men jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang reagerte negativt på rot. For sånn er det jo bare, at man kan ikke alltid prioritere rydding framfor andre ting. Jeg så vel heller på det som en tillitserklæring at de følte seg vel med å slippe meg inn i sitt hus, selv om ikke alt var på stell.
Et lite tips: Det går an å levere inn sekker med klær på vaskeriet på sykehjemmet og få dem tilbake rene og pent brettet sammen… Det vil jo også frigjøre tid.