Å fornye seg..

Hei.

Jeg og Isa er like, det er ikke til å stikke under en stol. Vi liker at tv’n står på samme plass som for tre år siden. Stua her blir ikke ofte ommøblert, det har vel skjedd en gang og jeg tenker fortsatt på at det er litt rart.

Men av og til så må man fornye seg. F.eks skal vi kaste ut de teppene vi har i stua nå. De går fra hverandre og drysser sånn unnerlag på gulvet..

Litt sånn følte jeg at bloggen var blitt også. Litt sånn gammel og satt. Med dryssende underlag. Ikke noe spenstig og stilig.

Nå er jeg ingen designer. Ikke for stuemøblemang og ei heller for blogg. Så jeg satte det ut på anbud og fikk hjelp.

Flinkeste Trine Lise brukte pittelitt tid der jeg ville brukt en uke. For hun kan jo dette her. Og så ble plutselig bloggen veldig fresh og fin. Ikke noe sånn der dryssende underlag lengre.

Altså. Hadde Trine Lise fått bestemme så hadde jeg vel kanskje kastet den gamle headingen på båten og byttet også den ut med noe mer tidsriktig. Men den er jo så meg. Den er jo så Casa Didriksen. Og jeg kan liksom ikke endre alt på en gang heller.. Blått er det fortsatt. Lurer litt på det foresten. Mulig jeg skulle byttet farge. Men hva skulle det vært da..?

Jeg er fornøyd jeg. Med mitt nye jeg. Som har beholdt litt av det gamle for ikke å bli helt ugjenkjennelig. Håper du også liker det. Jeg håpe og tror at det nye designet er litt bedre tilpasset mobilbruk enn det gamle.

Ellers i dag har Dis funnet frem til sin indre manipulator. Mormor var her. Følgelig var Dis så ynkelig og trist i barnehagen at hun måtte hentes. Vel hjemme la hun seg på tvers i en lenestol, la iPaden i fanget, sukket tilfreds og sa “no ska æ slapp av!” Hun der altså, hun blir (og er allerede) noe å bryne seg på.

Yme har hatt besøk av sin nye bestevenn. Det er litt hardt å ha besøk. Når besøket kanskje ikke synes at Wii er den mest fantastiske oppfinnelse etter ilden. Når mamma sier at man faktisk må leke litt av det som besøket også vil leke. Med litt voksenstyring og en storesøster som laget stua om til en hinderløype så ble det en veldig hyggelig ettermiddag for både besøket og den besøkte. Men vennskap er hard jobbing. Kompromiss er ikke det 5-åringer har fremst i panna for å si det sånn. Selv ikke han med tre søsken. Kanskje spesielt ikke han med tre søsken. Han er vel mer vant til å stå på kravene sine for å få gjennomslag en gang i blant i allefall.

Til i morgen, kos dere med det nye designet og legg gjerne igjen en kommentar om hva dere synes.