Julemesse, pengebøker og en iPadlader..

Hei. 

I dag var det julemesse her. Før vi dro var det nøye opptelling av både mynter og sedler i ungenes pengebøker. Julemesser betyr jo loddsalg med spennende innpakkede premier, ubegrenset tilgang på kaker og boder med mengder av fristende saker. Når man er belemret med utrolig kjedelige foreldre som synes det finnes grenser for hvor mange lodd man kan kjøpe er det jo greit å ta med egne midler. 

Etter de obligatoriske loddrundene der premier ble hanket inn på løpende bånd gikk Isa en runde for se seg om. Hun kom raskt tilbake med stjerner i øynene og viste stolt frem hva hun hadde anskaffet til sin samling med “ting og tang som er innmari fine å se på” Og den var jo kjempefin! Og juleaktig. Så intillegg til fin å se på kunne den jo også henges opp som julepynt.

Foreldrene var på det tidspunkte rimelig opptatt med å forhindre en kakekatastrofe hos familiens yngste som forsøkte å spise både lefse, brownies og verdens beste på en gang. Så det er godt mulig det kom et “jada” når Isa sa hun tok en tur til. For å se, tenkte jeg. For å handle tenkte hun.

Idet jeg satte en stopper for Isas handling begynte også Yme å fatte interesse for handelen. Julemus! Den var jo innmari fin! Isas venninne var også kommet til og brukte intensiv forhandlingsteknikk ovenfor to foreldre som knakk etter tur. I og med at Isa ikke fikk kjøpe mer selv var hun mer enn hjelpsom med argumentasjonen for at venninnen, venninnens søster og Yme burde kjøpe noe. Jeg ble med bort til boden. Det var en mus igjen. En guttemus. Perfekt i Ymes øyne. Boden tok ikke kort. Så jeg tok Yme med tilbake til bordet, gav ham en tohundrelapp og sendte han avgårde for å handle julemusen. 

Yme er jo en snill gutt. Dis måtte jo få noe. To ringer for eksempel..

Denne var innmari stilig! Akkurat rette fargen for en tøff gutt som ham!

Etter jul kommer påske og vi har jo egentlig litt lite påskepynt.

Og julemus! Og enda var det penger igjen, så Yme var veldig fornøyd. I følge han var vekslepengene akkurat mange nok til å kjøpe et par lodd for. 

Julemusene var jo veldig fine da. Og ungene var fornøyde og jeg kjøpte en svær julenisse for å toppe dagen. Så dro vi hjem. 

Det vil si, Isa var ikke helt ferdig. Hun ble igjen for å være med venninna hjem. 

Da Isa kom hjem på kvelden ble både julemus, bjelle og tingtang behørig pakket ut fra veska. 

Hvor er pengeboka da? spurte jeg. 

“Ja altså, dæ e vældi rart! Æ la dein på bænken i gangen hos ho *****! Å når æ sku ta dein med mæ hjæm så va dein ikke dær!”

Sikker på at du ikke glemte den på julemessa da? spurte jeg.

“Heilt sekker! Dæ e garantert! Æ la dein på bænken i gangen hos ho *****! Kainskje dæ kom ein innbruddstyv! Æ veit ikke, dein va altså ikke dær når æ sku hjæm!”

Litt senere på kvelden lå følgende på facebook: “noen som har glemt ei pengebok på julemessa i dag?”

Jeg svarte: den skulle ikke tilfeldigvis være lys lilla med broderi av noe blomster eller sommerfugler eller noe og inneholde ca 300 kroner? 

Jeg fikk følgende bilde i innboksen: denne?

Den ja. Nå skal jeg være den første til å innrømme at det reinsdyret ikke akkurat ligner hverken blomster eller sommerfugler, men hvem pokker husker hva slags beoderi ungene har på pengeboka. Sist Yme mistet sin lette jeg etter ei blå med stjerner på helt til vi i gjenglemtkassen fant ei grønn med dinosaur. 

I allefall. Pengeboken er lokalisert. På standen til Perfect Home. Det er jo et under at det er penger i den og at Isa ikke kom hjem med et pent skilt med sånn “Love is all you need” eller noe sånt. Igjen, nydelige ting, men vi kan etterhvert gjøre gode penger dersom vi skulle lage et lite garasjesalg av Isas ting og tang samling.. 

Da jeg kom hjem fra kontoret var Isa akkurat på tur i seng. 

Gjett hvor pengeboka di var da? sa jeg. 

“Æ veit ikke, mæn garantert hos ho *****!” 

Den lå på en bod på julemessa sa jeg.

En dyp rynke i panna på Isa. Stillhet. Før hun trakk på skuldrene og sa: “Dæ e jo rart at ei pængebok som ligg på bænken i gangen hos ho ***** bærre kain førfløtt sæ telbake tel julemæssa! Mæn tydeligvis så går dæ an! Før sist æ så dein lå dein på bænken i gangen hos ho *****!” Så forsvant hun opp trappa. 

Så nå sitter jeg her og lurer på hvor vi skal lete etter iPadladeren som forsvant for tre uker siden. For sist Isa så den “så låg dein på badegolvet heime hos ho *****!” Jeg tror også jeg skal advare *****s foreldre om at de har en poltergeist eller noe sånnt. Som flytter pengebøker. Og antagelig også iPadladere. Så hvem vet hva annet den kan flytte..