Livet som lege, kone og mamma til fire
Hei. Det er mye man skal lære seg før man blir stor. Med sløve foreldre som verdsetter tre minutter med søvn veldig høyt har minstemann, eller minstejente i familien blitt noe bortskjemt. Andre vil vel ikke kalle det bortskjemt, de kaller det å fylle et behov for nærhet. Men i mitt hode er en femårsdag […] Les mer…
Hei. I går var dagen kommet. 11 mai. Dagen vi har tellet ned til siden midten av januar. Det har gått ulidelig sakte. Men endelig kom den. I går fylte Dis fem år. Fem år. Da kan man alt, man vet alt og man klarer alt. Det må være så fantastisk å være fem år. […] Les mer…
Hei. Det er mye som har forandret seg i samfunnet vårt de siste uke og måneder. Vi voksne sliter med å huske å sprite hender på vei inn i butikken og holde en meter avstand når vi treffer naboen på veien. Hjemmekontor og å lære seg digitale plattformer. Men det er jo ingenting mot omveltningen […] Les mer…
Hei. Dette har vært en veldig annerledes måned. Fra å ha helt vanlige dager med pasienter på jobb, Henning som jobber og unger som går på skole og i barnehage har jeg tenkt smittevern 24/7, ungene er hjemme og Henning har blitt adm. dir når det kommer til å ha oversikt over både middag og […] Les mer…
Hei. Det er koronatider i landet. Jobben som smittevernoverlege er i disse tider noe mer hektisk enn vanlig. For å si det mildt. Spørsmål om lagerbeholdning av tørkepapir er nemlig noe jeg vanligvis ikke detaljstyrer. Hjemme må man jo oppdatere seg. Og jeg har vel aldri finlest hjemmesidene til folkehelseinstituttet slik som nå. I går […] Les mer…
Hei. Jeg hadde vakt i helga. Det betyr at jeg har fri i dag. Og det har jo sjeldent passet bedre siden Dis fortsatt får febertermometeret til å lyse rødt. Men nå begynner både Netflix og Viaplay å gå tom for underholdning. Så da har hun løftet blikket bort fra tv og begynt å prate […] Les mer…
Hei. Mandag morgen da jeg dro på jobb hadde vi en ganske klar plan for de kommende ukene. På min og Hennings timeplan sto det nemlig rimelig mye jobb og vakt. Derfor skulle Henning kjøre ungene til mormor på torsdag. Mormor skulle også jobbe, men ikke riktig så mye som oss, og med Eir og […] Les mer…
Hei. I morges vekket jeg ungene som vanlig. Yme kom etterhvert ferdig påkledt ned trappa. “Mamma! Æ ska gå på skola, mæn æ vil bærre si at æ har fryktelig, fryktelig vondt i hode å noen har stokke nåle i halsen min i natt, mæn dæ e greit, æ ska gå på skola!” Jeg skal […] Les mer…
Hei. Denne uka her er over før den har begynt føles det som. Jeg vet ikke helt hvor dagen ble av. Men det betyr jo ikke at den ikke har vært fylt av hendelser. Onsdag tok jeg MR. Jeg har jo henvist hundrevis av pasienter til MR etterhvert. Men jeg har ikke vært inne i […] Les mer…
Hei. Det var en dag Dis så en gutt med et par ski. De var rosa. Kjempefine! Akkurat slik Dis selv kunne tenke seg. “Mamma? Koffør trur du hain har rosa ski?” I stedet for en forelesning om gjenbruk gav jeg et enkelt svar: nei, han synes vel rosa er kult da. Om øyne kunne […] Les mer…