Minner fra en sommer.

Etter to år med pandemi og reisenekt var sommeren her. Sommeren der den ultimate reiseopplevelsen igjen skulle oppleves. Fire uker med campingvogn i Sverige! Det hersket noe uenighet i familien. Enkelte mente at fire uker med campingvogn i Sverige slett ikke er den ultimate reise og at det finnes mye annet bra på den fronten. Fly til spennende steder som heter syden, eller Frankrike f.eks. Disse personene talte for døve ører. Da vi kjørte over grensen ved Graddis kjente jeg på en eufori og beruselse jeg kun tidligere har kjent etter inntak av store mengder alkohol (altså før jeg blir dårlig) og de som kjenner meg vet at jeg ikke har drukket en dråpe alkohol på snart 12 år så jepp, det var stort.

Første mål var Lycksele. Med minner fra barndommen om dyrepark med bjørner var tre netter bestilt. Det er et stykke til Lycksele. Og vi startet sent på kvelden. Så rundt tolv stoppet vi på en liten skogsvei. Vi har jo ei vogn av noe størrelse. Det er ikke så lett å finne skogsveier der vi kan snu. Men vi klarte det. De to meterne fra bilen til vogna ble tatt i et byks. Alle gullkantede minner om sverige som satt i mitt hode hadde utelatt minnet om størrelsen på myggen i nordsvensk skog….

Camp Ansia i Lycksele er en fantastisk camping. Jeg hadde jo lest på nettet at barneklubben skulle starte klokken 13 og ti på ett rullet vi inn. For å oppdage at barneklubben ikke skulle starte før neste mandag. Men vi fikk en fantastisk plass, i et hjørne, med plass til både vogn, telt, bil og mere til. Mormor og morfar ankom og det var lutter glede. Badetemperaturen kunne sikkert vært bedre, men med borti 30 grader i lufta var det helt ok å bli sånn passe blå i vannet. I tillegg var det jo et badeland vegg i vegg. Utendørs sådan. Planen for sommeren var å lære Dis å svømme og neseklype ble kjøpt inn. For ellers drukner man, må vite.

Planen var å være tre dager i Lycksele for så å kjøre videre til Leksand. Vi hadde bilen på service på tirsdag og på onsdag morgen satte vi kursen sørover. Vi kom åtte mil. Stedet Åsele har et konditori. De har kaker. Og godt var det for det tar sine timer å få en redningsbil som kan frakte bil og vogn i de nordsvenske skoger. Åtte timer senere rullet bergingsbilen oss på plass på samme sted vi forlot på morgenen. Men som sagt Lycksele er et fint sted, og fem ekstra dager med sol og bading var jo strengt tatt et ilandsproblem. Vi rakk også innom dyreparken og Henning fikk oteren Ottar i bursdagsgave på en bursdag som ble feiret med både kake og kaffe!

Mandag åpnet barneklubben og Dis fikk både vært med på hobbyverksted og hinderløype før vi endelig satte kursen sørover mot Årjäng og Sommarvik camping og stugby der mormor og morfar allerede var ankommet. Onkel Sune og tante olga, samt tante Mette var også innlosjert så nå hastet det litt.

E4 er en fin vei å kjøre med vogn. Natten ble tilbrakt på et truckstopp ved verdshuset Stora Hudik. Euforien fra grenseovergangen gjentok seg da vi endelig kjørte inn i Värmland. Finnes det bedre plass på jord? Tjukke L’er i reklamen på radio. Grønne skoger, vann og golfbaner. Värmland du sköna…

Campingplasser er veldig sjeldent bygd for store campingvogner. I allefall ikke de eldre i Sverige. Når man i tillegg velger feil vei inn fra E18 kan jo innfarten bli mer enn spennende. Men det er jo slik ferie med vogn skal være og etter de vanlige “det må da gå an å sjekke ut sånne er ting før man booker” og “det er ikke SÅ lett å se oppoverbakker på et tegnet campingkart” var vi plassert.

Gjensynslykken var stor. At det ikke ble noe tredagersbilett i tivoli og badeland på Leksand gjorde ingenting, for fikk endelig Yme treffe onkel Sune igjen. Tante Mette hadde med seg hund, så Dis var i lykkeland. En uke med mer sol, mer basseng, flott strand og minigolf lå for våre føtter. Nå skulle definitivt Dis lære seg å svømme.

Noe hun også gjorde. En dag knakk hun koden og plasket rundt, mer under enn over vann. Målet for neste dag var å lære seg å puste slik at hun faktisk kunne svømme mer enn tre meter. Det var før pappaen plasserte en grill rett utenfor teltdøra. At ungen selv ikke så seg for og bar iPad, kosedyr, solbriller, bøker og telefon i hendene samtidig hadde jo ingenting med saken å gjøre, det var kun pappas feil. Lang historie kort, kvelden endte på akutten i Arvika, med fire sting og stor bandasje. Svømmetrening måtte settes på vent i flere dager.

Heldigvis fantes det andre ting å gjøre. Ny tur til Arvika og besøk hos gode venner. Superfadderne hadde endelig også ferie og kom. Sommer slik sommer skal være, med de rette folkene. Vi tok ettermiddagskaffen på Rackstadmuseet. Vi vurderte om Eir var blitt alvorlig syk da hun plutselig kjøpte se hele seks pyntefugler fra museumsbutikken. Grilling, is og det obligatoriske bildet av alle ungene ble tatt. Det er jo på dem at man ser man blir eldre.

Vi besøkte en kafe midt i de svenske skoger som viste seg å servere rekesmørbrød av høy kvalitet, vi fikk besøk av den beste Anja og Yme fikk spille minigolf med skytetreneren hjemmefra som er den eneste som virkelig forstår konkurranseinnstinkt på ekte.

En uke på sommarvik går fort og det er bare fem mil fra Årjäng til Charlottenberg og hagen til onkel Sune og Tante Olga. Det store spørsmålet var om vi kom oss inn i hagen med vognen. Det gjorde vi. Og vel plassert der kunne virkelig skuldrene senke seg. Å ha base hos tante og onkel gir store muligheter. For å gi de største ungene noe annet enn badeferie dro vi over til gamlelandet og på Oslo outlet store på Vestby. Nå var det Dis som virkelig lot kortet løpe, hun endte opp med både Puma klær til første skoledag samt en jakke fra Tommy Hillfinger som hun kjøpte (nesten) helt på egenhand. Isa og jeg fant butikken til L’Occitane. I følge Henning satte vi ny rekord i å bruke tid i en butikk. Eir var tilbake til sitt forutsigbare og kjedelige jeg og syntes det meste var dyrt og unødvendig. Men Charlottenberg byr også på godtebutikk, kreps og spill i hagen. Det er neglesalong på senteret, kort vei til Tusenfryd og i det hele tatt sommerferie som sommerferie skal være.

Eir forlot oss til fordel for sommerjobb hjemme på søndag. Mormor og morfar kjørt hjem på Onsdag. Vi tok det litt roligere og fant ut at vi også måtte teste ut campingen i Orsa. Vi angret ikke. Camping med basseng og bowling og strand. Kan det bli bedre? Og store fine plasser det var enkelt å manøvrere en vogn inn på. Vi fikk med oss Orsayran onsdag kveld. Hver onsdag på sommeren er det “festival” med gatemusikanter fra hele landet i gatene i Orsa. Det var folk overalt. Vi fikk presset oss ned på en uterestuarant mens vi hadde musikk fra tre ulike gatemusikanter og grupper rundt oss. Noen endog på nabobordet. Det var vel hva man kan kalle i meste laget av gatemusikk men stemningen var upåklagelig. Dagen etter fikk vi omvisning i hagen hos gamle slekninger vi ikke har sett på aldri så lenge og en tur opp til slipstensmuseet. Litt i overkant syntes Dis som ikke helt kunne fatte at man måtte forlate bassenget av noen grunn som helst.

Siste kvelden halte Isa i land seieren på bowling og da vi kom ut fikk vi se lyn over hele himmelen. Veldig fasinerende syn.

Turen nordover gikk med stopp i Örnskøldvik med camping midt i sentrum, middag på Pinchos og tur opp hoppbakken. Spisestopp og lekestopp i Skellefteå før vi siste natta overnattet vi i Arjeplog. Mest for nostalgien.

28 dager på tur, 28 dager med sol. Det var til og med sol da vi kom hjem. Hva kan jeg si. Sommer i sverige ble akkurat så bra som jeg trodde. Nå har det stort sett regnet siden vi kom hjem, med en og annen dag med sol. Men lever lenge på den sommeren altså. Nå gjenstår å se hvem som vinner i diskusjonen over hvor neste års ferie legges.