Hei.
Det er ikke lett å legge seg. Det er i allefall ikke lett å legge seg når man er fem år og en vinterferie har tatt bolig inne i deg og snudd døgnet godt og ordentlig.
Men det finnes jo måter å utsette leggetid.
Først må man tisse og aller helst bæsje. Det siste kan jo ta sin tid….
Tanntråd er viktig, det har mamma selv sagt. Så alle tenner må sjekkes og tanntråden må både ned og opp av mellomrommene. Noen, aner ikke hvem, sikkert noen i en tv-serie har sagt at det er viktig å gurgle seg. Det kan fort føre til at man setter vann og tannkrem i halsen og må bruke litt tid på å tørke begge deler av speilet.
Vel fremme i senga må kosedyr plasseres, dyna danderes, lys justeres og klemmer klemmes.
Når mamma endelig synker ned i stolen i stua går det ca fem sekunder før det er føtter i trappa.
Vann må drikkes, tiss må tisses en gang til og det må sjekkes at iPaden faktisk lades.
Man må bare fortelle at det er urettferdig at storebror har fått velge spill på Play Station hver dag etter skolen hele uka.
Det er også livsviktig å få sagt at…. ehm… ehm… glemte det, kommer ned når æ huska det!
Når føtter for sjuende gang kommer ned trappa er det med jublende entusiasme!
«Mamma!! Æ klarte det! Æ sto på hodet uten å læn mæ mot væggen! E ikke det fantastisk?»
Absolutt fantastisk. Like fantastisk som det er utrolig at du enda ikke sover!
Blikket… Sjokket…. Forferdelsen… Irritasjonen og rystelsen over at mamma ikke forstår hvilken milepæl dette er og hvorfor det absolutt ikke kan soves når man står på hodet er til å ta å føle på….
Føttene går på ingen måte like jublende entusiastisk opp trappa som de gikk ned. Det er altså ikke lett. Slett ikke lett å legge seg..
