Hei.
Det er en ting jeg er veldig lei meg for. Og det er at det har blitt så lite blogging de siste månedene.
Et spørsmål jeg får veldig ofte er: hvordan får du tid til alt sammen, jobb, unger, hus, hjem.
Svaret er jo at det får jeg ikke. Jeg får ikke tid til alt sammen. Vasking av hus har vi outsourcet for lenge siden. Annenhver uke kommer et fantastisk menneske og fjerner det enorme stresspunktet som gulvvask er.
Klesvasken er en evig kime til håpløshet. Heldigvis hadde skolen denne uka satt husarbeid på timeplanen. Isa har hatt hjemmeskolen og hun har disket opp med en lekker pølsegrateng med makaroni og brokkoli, smuldrepai og brettet alle klærne på vaskerommet.
Jobben kan jeg på en måte ikke skyve til sides. Og jeg drar hjemmefra kvart over seks og er som regel hjemme rundt seks igjen.
De to timene til leggetid bruker jeg å forsøke å være nogenlunde til stede for ungene. Jeg, Yme og Dis har funnet felles glede i Mario Maker på PlayStation. Det kan være lekser, henting på ungdomsklubb eller trening.
Og så har jeg prioritert å trene. Nå er jeg usle 2,3 kg fra målet mitt om å gå ned 30 kg før jeg sier at jeg er i mål. Alt etter det blir bonus. Men treningen gjør også at jeg får energi. Og den gir hodet mitt påfyll av endorfiner eller i allefall et eller annet.
Så dette året her, der jeg virkelig hadde troa på at jeg skulle ta bloggen til nye høyder fordi jeg ikke går i vakt og hadde alle kvelder fri, dette året ble ikke helt sånn. Det har vel vært all time low på bloggen i år. Det er et under at noen i det hele tatt fortsatt klikker seg inn og leser.
Men det betyr ikke at det vil bli tørke for alltid. Jeg har masse tanker og mange planer. Og jeg går med masse spennende innlegg i hodet som bare venter på å bli overført via fingre og tastatur.
Så jeg håper du har litt tolmodighet med meg.
Men mens bloggen tørker så er jeg desto mer aktiv på Instagram. Både med innlegg og med stories. Så hvis du ikke følger meg der enda så klikk deg gjerne inn på kontoen min og følg meg. Jeg prøver å skrive en ok tekst til bildene mine. Så det blir en slags miniblogg. Et sted må jeg jo skrive, ellers så blir jeg jo tullerusk, må vite.
Kontoen min heter @casadidriksen.
Og helt bloggtørke er det jo ikke, så det kommer noen drypp innimellom..
