Hei!

Januar kom og gikk. En nydelig måned. Jeg liker januar. Alt er nytt og friskt og bærer bud om at man kan få til alt man vil, fremtiden ligger åpen. Været har også spilt på lag og lyset, trenger jeg å nevne lyset? Til og med sola har atter en gang kommet tilbake.

Et annet lys, enda mer mektig og mystisk er nordlyset. I fjor kjøpte jeg meg ny telefon. Jeg var så lei av å se andre legge ut fantastiske bilder av nordlyset mens jeg ikke klarte å fange det på kamera. Turnuslegen var en av de verste. Bilde etter bilde av nydelig grønt nordlys over Gildeskål.

Ja, jeg vet, det er galskap. Men jeg kjøpte altså ny telefon for å ta bilder av nordlyset.

Med ny telefon vel oppladet og klar ble det slutt på nordlys. Ikke en strime viste seg resten av vinteren. Nå etter jul har det vært masse nordlys, har jeg sett på Facebook etter at det har forsvunnet fra himmelen. Et år, ikke et eneste bilde.

Men så. På onsdag. Jeg hadde akkurat tatt på meg treningstights og topp og skulle rusle inn på vaskerommet for å trene. Før klokka var åtte, jeg var svært fornøyd med meg selv. Skulle bare scrolle bittelitt. Og det var nordlys overalt, både på Facebook og instagram. Og jeg bannet. Igjen. Hadde jeg misset det igjen? Ut på verandaen. Det var en smule kaldt i den toppen.

Masse nordlys. Jeg raste ned i gangen. Hoppet i boblebuksa og to lag med ull og sprang ut.

Og fikk endelig tatt nordlysbildet mitt.

Jeg elsker nordlys. Og stjerner. Det er så fantastisk mektig. Og får en til å føle seg så liten.

Vi vet jo nå hva nordlys er. Veldig kjedelige forklaringer om gasser og lys har gjort magien litt mindre fremtredende. Men jeg undret meg der jeg sto, over hva de som bodde her før trodde. Vikinger, samer, folk for trehundre år siden.

Google er en fin ting. Og på Hurtigruten.no ligger en fin side som forteller om hva nordlyset har representert for ulike folk opp gjennom tidene.

Vikinger trodde at Odin på hver krig på jorden plukket ut de som skulle dø og komme til Valhall. Valkyrier, kvinnelige krigere på hest ledet de døde dit. Og nordlyset var refleksjoner fra deres rustninger.

En annen forklaring var at nordlyset var pusten til de modige krigerne og enda en annen er at nordlyset er Bifrostbroen, broen som ledet de falne til Valhall.

Samene så nordlyset som et ondt varsel. Det var døde sjeler og om de ble oppmerksomme på deg kunne de ta deg med seg. Så du skulle ikke vinke til nordlyset.

På Island trodde man nordlyset hjalp fødende kvinner til lettere fødsler, mens man på Grønnland trodde det var sjelene til døde spedbarn.

Uansett hva de trodde så ser man i allefall at nordlyset har fascinert mennesker til alle tider og representert noe mye større enn hva man fant her nede på jorden.

Jeg synes egentlig at tanken om at nordlyset er sjelene til de som har forlatt oss er litt fin jeg da. Og jeg tenker at de mer viser seg for å beskytte enn for å skade. Jeg har faktisk mer enn en gang gått fra dødsleier og ut under en himmel flammende av nordlys. Så drar min logiske og rasjonelle hjerne meg tilbake til teorier om gasser og lys. Men hvem vet sikkert? Ikke jeg. Og derfor står jeg fortsatt trollbundet og ser når lyset danser på himmelen.