På forsiden i VG.

Hei.

I morges da jeg våknet hadde jeg en haug nye følgere på instagramkontoen min. Det er jo ikke noe som vanligvis skjer. Jeg rynket pannen og lurte på hva i all verden jeg nå hadde gjort.

Men så kom jeg på det. Jeg ble jo intervjuet av VG et par uker før jul. Og det intervjuet skulle komme i VG Helg rett over nyttår. Så det måtte jo være forklaringen. Jeg trålet VG på nett. Ikke noe intervju. Merkelig.

Men ut fra en kommentar på Instagram forsto jeg at intervjuet måtte være ute. Og at det var i papirutgaven.

Så jeg måtte jo rett og slett bare kjøre på butikken og kjøpe dagens VG.

Og der var jeg. På forsiden av alle ting. Sammen med Øystein “Pølsa” Pettersen.

Vel hjemme med dette prakteksemplaret av et VG skulle man tro det vanket jubel og stolte klapp på skuldra.

Etter å ha fått dagens eksemplar av VG Helg i fanget kom det litt tørt fra Henning: Det er jo bare du som klarer å være på samme side som en olympisk mester, der han beskrives som skrøpelig og du fit og sprek!

Jepp, der har dere meg i dag!

Jeg synes det ble en veldig fin artikkel om meg og året som har gått. Om at man må gjøre livsstilsendringer for seg selv, og ikke for noen andre. Om å finne gleden i å trene og faktisk kjenne at du gjør deg selv en tjeneste med å bli sliten. At du ikke stjeler tid fra ungene dine med å dra på treningsenter eller å gå i kjelleren for å bruke en time på deg selv, men faktisk gir dem mer tid med en mer glad, fornøyd og friskere mamma.

Yme mente at mamma har et ønske om et pinlig liv med å ha bilde av seg selv i bikini i VG. Dis mente det var synd at jeg ikke hadde bikinibildet tatt på fjellet i snøen i stedet. Det er i følge henne noe av det som virkelig er verdt å huske i 2020.

Yme var dog veldig fornøyd med bildet av seg selv..

Etter å ha studert meg selv lenge nok i VG dro vi på skøytebanen. Og så fikk jeg presset inn 40 minutter med trening før vi dro i bursdagsmiddag til svigermor. Alt i alt en fin dag.

I morgen er det 3.januar. Da blir jeg 45 år. Sånn ca halvveis i livet.