Hei.

Lite kan vel frembringe mer latter enn at noen ønsker deg en fredfylt jul når du sitter der med fire unger under ti år.

I det hele så er det lite fredfylt over ferier når man har unger. Unger har en tendens til å stå opp grytidlig så fort kalenderen viser fri eller helg. Videre får det dem til å bli overtrøtte allerede klokka to på dagen slik at ettermiddagen er en herlig blanding av forhandlinger, trusler og total overgivelse. Før ungene nekter å sovne før langt, langt, laaaaaaaangt over sengetid. Neste dag er det bare å trykke på repeatknappen og før tre dager har gått lengter man til hverdag, barnehage og alt som minner om normale rutiner.

Selv om man under over alle undre klarer å holde på døgnrytmen kan ferier og jul være en utfordring. For det finnes grenser for hvor mange brettspill, puslespill tegninger eller plastelinafigurer det er moro å holde på med sammen med en litt trøtt mamma og pappa. Og ute blåser det, eller det regner.

Joda, det er fint å se julestjerner i øynene på de små, se at de fryder seg over juletre og gaver. Men de som med handa på hjertet sier at de aldri har følt seg sliten etter en jul med små barn. De tror jeg det er få av.

Men det går fremover. I går da jeg la meg slo det meg. At fredfylt faktisk er ordet jeg synes beskriver denne jula.

Allerede før jul faktisk. Vi pyntet huset inne ganske tidlig i desember. Kaker ble ferdig bakt. At jeg ble syk forrige helg var ingen katastrofe for det meste var ferdig. Så i starten av denne uka satt jeg rett og slett og drakk te, så tv og konsentrerte meg om å bli frisk. Lille julaften var koselig. Litt småpjusk på kjøkkenet, noen duker ble lagt på. Men mest kos.

Dis sto opp tidlig på julaften, det skal hun ha. Men Isa var allerede oppe. Sammen koste de seg i stua når mormor sto opp. Det var ingen elleville rop og mas om å få åpne pakker. Til og med pakkene rampenissen kom med natt til julaften var pent lagt under treet.

Ribba ble satt inn klokka ti. Julegrøt kokt. Bestemor og bestefar, mormor og morfar var på plass. Vi holdt oss til og med under fem gjester. Isa fikk mandelen. Premien var å åpne en pakke under treet.

Det gikk lenge rykter om at nissen satt koronafast. Det fantes plan B og C. Men julenissen kom. Til glede for alle.

Det var et annerledes opplegg med julegudstjenesten i år. To puljer og påmelding. Vi hadde meldt oss på til pulje en. Litt over to var vi på plass i kirka.

Noen velger å ikke gå på julegudstjeneste når de har barn. Vi har alltid gått med mindre jeg har hatt vakt. Det er noe med stemningen. Vi er jo en del i kirka ellers også, men julaften er ekstra fin synes jeg. Vanligvis har ørene vært litt svette på slutten, setningen “er det ferdig snart, skal vi hjem snart, når skal vi åpne gaver” har stort sett gått på nytt og på nytt hele den lille timen gudstjenesten bruker å ta.

Dis ville sitte alene med Eir på fremste rad. Under Nordnorsk julesalme sovnet hun. Guds fred over dyran på båsen senket seg tydeligvis over henne også.

Vel hjemme poppet svoren. 3 av 4 barn spiste ribbe og den fjerde har enda et par år til gode der det er helt greit at hun spiser potet og julepølse med ketsjup.

Litt pakkebonanza, jubelrop og kaos er det nødvendigvis når fire unger, to foreldre, fire besteforeldre og en turnuslege skal få gaver utdelt og pakket opp. Men det var så behersket kaos som jeg tror det er mulig å få til. Bestefedre som dupper av er et godt tegn under pakkeåpning.

I år hadde til og med ungene såpass julefred at de satte seg ned etter pakkeåpning og spiste dessert og julekaker.

Vi har fått PS4 i hus. Loftstua er gjort om til TV-stue og spillerom. Isa har fått elektrisk trommesett og har flere kvelder på rad også sett nytten i en lillebror som liker dataspill. Godlyder og samarbeid om å slå fienden på skjermen.

Eir har vokst sin mor langt over hodet. Hun dukker opp fra rommet sitt når hun lukter mat, ellers har hun full avslapning og julesrømpekos på rommet. Dis har fått både diamantperling, lampe med musikk å sovne til på kvelden og audiens i spillsofaen med storebror.

I morges våknet første mann godt over klokka ti. Og da er det vel strengt tatt på tide å stå opp.

Jo, jeg vil si at i år er det faktisk en fredfylt jul. Håper din er i nærheten av det samme. Og om du står midt i kaoset, fatt mot. Det er andre tider der fremme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.