Hei.
Plutselig var ei ny uke gått. Uka har flydd avgårde. Ny jobb er spennende. En ting er jo å være ny. Og ikke finne frem, finne ting, finne riktig knapp på dataen. Fredag tror jeg at jeg var innom sekretærene minst ni ganger og spurte mer eller mindre lure spørsmål.
Det toppet seg da jeg skulle finne stedet der jeg kunne kjøpe fleecejakke med Nordlandssykehusets logo. Jeg fikk nøye instruksjoner. Først havnet jeg inne på gastromedisinsk avdeling. Jeg regnet ut at sannsynligheten for at gastromedisinerne solgte fleecejakker var ca null og tuslet slukøret tilbake.
Fikk på ny instruksjoner, navn på fløy, antall trapper og dører til høyre…
Da jeg sto utenfor døra til en overlege på ortopedisk avdeling og tenkte at det også her var meget tvilsomt at jeg ville finne en fleecejakke begynte missmotet å synke ned over meg.
Sekretæren så nok fortvilelsen da jeg nok en gang kom inn for å få veibeskrivelsen. «Jeg skal følge deg jeg..» Folk er så snille! Et kvarter etter satt jeg lykkelig ved pulten min, i sikker forvisning om at jeg ikke kommer til å fryse ihjel i vinter. Og jeg tenkte: en gang, en gang for lenge, lenge siden syntes jeg det var vanskelig å finne frem på sykehjemmet hjemme også.
Det faglige er veldig interessant. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig hadde sett for meg, men det å jobbe med overvekt er utrolig spennende. Og ikke minst givende å få være del av er team med så mye flinke og kunnskapsrike folk. Alt jeg skal lære og ta med tilbake til kontoret neste år.
Pendlingen er en egen sak. Jeg har begynt å virkelig nyte den stunden i bilen. Og det til tross for at uka har bydd på årets første høststorm. Til gjengjeld har den også bydd på nysnø på fjelltoppene og vakre soloppganger. Og fordelen med å være så tidlig oppe er jo at man er alene på veien og kan stoppe og ta bilde av alt det fine..
Joda. Jeg er ganske fornøyd med livet for tiden.
