Hei.
Isa måtte blidgjøres. Etter tre dager med trasking var vi nødt til å gå drastisk til verks. Shopping! Ikke at ikke shopping inneholder trasking, men det er jo en helt annen type trasking.
Henning var ikke fullt så gira. Ikke Yme heller. Mormor og morfar forlot oss til fordel for pensjonistferie i sofaen hos min tante og onkel.
Henning dro til Alnabru for å fylle gass. Yme fikk lov å bli igjen helt alene i vogna med bøkene sine mens vi jenter satte snuten mot Oslo City. Noen vil kalle det galskap å la ungen bli igjen alene, vi kaller det ikke det.
På torget utenfor østbanehallen sto den vogna som delte ut gratis Pepsi Max. Vi fylte opp med dagens kvote. Fantastisk konsept altså. Helt gratis, Pepsi Max. Oslo i mitt hjerte sier jeg bare.
Dis visste akkurat hva hun skulle ha! Fine ting! Og det endte med både rosa kjole, regnbuefarget caps med enhjørning og noen svært kjedelige og normale gensere som hun ikke så at jeg tok med.
Så kom Henning og Yme. Da ble det lunch! Sushi!
Dis spiste med begge hender og kunne ikke fatte sin egen lykke da sushistedet også hadde donuts med regnbuestrø!
Henning, Dis og Yme dro til vogna for en rolig ettermiddag mens jeg, Eir og Isa fortsatte på shoppingrumden.
Isa ville ha juice på Joe & the juice. På veien gikk vi forbi både en veldig dyr skobutikk og køen til Louis Vuitton.
Inne på Sten og Strøm hadde Eir stjerner i øynene mens Isa holdt et lengre foredrag om hvor ufattelig det var at en kjole på 40% rabatt fortsatt kostet 8000,- Enda værre ble det da vi fant butikken YME. En bitte liten, atpåtil skikkelig stygg veske, som ikke fikk plass til mobilen. Igjen, 8000.- Isa mente at shopping i Oslo var helt, helt bortkastet om man beveget seg utenfor HM på Oslo City. Eir var av en noe annen oppfatning. På tur ned Karl Johan var hun den lykkelige eier av både en bukse og en t-skjorte fra Tommy Hillfinger. Og hvordan hun i jungelen av helt horibelt overprisede ting klarte å finne de to plaggene som kostet mindre enn 600 kroner er meg fortsatt en gåte.
Men Isa var fornøyd med dagen. Ny veske, nye sko (med hæler) og Energy smoothie på Joe & the juice. Vi tok bussen hjem. Og jeg lurte i mitt stille sinn på hvorfor de ungene alltid skal kjøpe sko? Som om vi ikke har nok sko?
Kvelden ble avsluttet på en svært bra måte. Jentene koste seg i vogna, jeg, Henning og de to minste fant lekeplassen og til vår store lykke var også kiosken der de solgte is åpen. Yme erklærte at akkurat der var hans favorittplass i hele Oslo. Et klatrestativ kun bestående av jernstenger i ulike høyder.. joda, jada..
Sjelefred og åndelig balanse var igjen gjenopprettet. Da vi la oss var alle klare for lørdag og den siste dagen i Oslo. «Mæn mamma, æ håpa vi ikke skal gå så mye i mårra» Dis var håpefull og med stor tro på sin mors godhet da hun la seg.