Oslo dag 3.

Hei.

Siste dag med Oslo-pass. Fortsatt så mye å se. Dog måtte mine ønsker modereres etter en stadig økende protestgruppe blant ungene. I dag fikk vi også med oss tante som jo var frisk og uthvilt etter å ha sluppet unna de to foregående dagene.

Så vi startet dagen rolig på Pascal konditori. Eir med stjerner i øynene mens stadig fler av de hun har sett på tv dukket opp bak disken og ved bordet. Isa var fornøyd med utvalget macroner, Yme hadde trua på trøflene og morfar var rystet inntil margen over at et lite kakestykke kunne koste så mye penger. Heldigvis betalte mormor. Dis på sin side ønsket en samtale med den godeste Pascal. En konditor av hans kaliber burde vite at man ikke putter nøtter i brownies! Selv var jeg såre fornøyd med min kake med passionsfrukt.

Etter Pascal tok noen buss mens andre gikk opp Karl Johan. En tur innom Joe & the juice rakk vi også og Energi Smoothie gav akkurat det den lovet. God var den også.

Jeg fikk vist ungene stortinget. Litt usikker på om alle fikk med seg at det var stortinget da det var ei løve der som var fryktelig morsom å sitte på, men jeg har i allefall bildebevis på at de har vært der.

Turen gikk videre til slottet. Det ekte slottet, der kongen og dronningen bor. Vi hadde riktig flaks. Ni minutter til vaktskifte. Yme var fascinert. Tenk å være så like og gå så på likt! Han turte å spørre en av dem om å få ta bilde. Og fikk lagt inn et spørsmål om hvordan de klare å se helt identiske ut.

Etter slottet sto siste punkt på Oslo-passprogrammet. Holmenkollen. Å ta T-bane opp er jo like eksotisk for denne gjengen som selve holmenkollen. I følge Yme et fantastisk sted å lese.

Fra T-banestoppet til bakken er det bratt. Og enkelte vil si langt. Tante, Eir og Isa fikk med seg morfar og tok drosje, mens vi andre slet oss opp. Vel fremme var Yme fornøyd. Endelig noe som var verdt å se i denne byen! Og som man kunne lage et aldri så lite trappeløp med mamma i.

Har du sprunget opp trappene i Holmenkollen? Vel det har jeg! Om det var verdt ansiktet på Yme når vi kom opp? Absolutt! Om mormor var nær hjerteinfarkt etter at Dis dro henne opp de samme trappene? Helt klart. Men alle overlevde og det ble samling, om ikke i bunn av bakken, så i allefall på kafeen midt i unnarennet.

Skimuseet var fint. Med et fantastisk lekerom!! Vi fikk sett skiene til Marit Bjørgen og Henning og ungene fikk kjørt skisimulator.

Etter en ny tur med T-bane ned til byen satt vi utenfor Oslo S. Møte med et søskenbarn jeg ikke har sett på ti år. Dis fant en lekeplass og plutselig var Oslo den beste byen i hele verden!

Etter at en bedre middag var inntatt på Egon var alle (de andre) vel fornøyd med at dagen var over og at Oslopasset rakk til bussen hjem og ikke mer.