Hei.
Jeg begynte jo å få litt angst på grunn av de Oslopassene. Dagen før hadde vi jo ikke brukt det på noe annet enn buss. Så derfor tenkte jeg at vi måtte få opp andelen museumsbesøk så vi fikk valuta for pengene.
Det er mange museer i Oslo. Men det naturlige valget var naturligvis Bygdøy. Jeg gjorde en slags research og fant ut at vi kunne ta båt ut, få med oss nesten alt av museer og så ta buss tilbake.
Dagen startet avbalansert og fint. Helt til vi kom på bussholdeplassen. Krise! Yme hadde lagt telefonen igjen i vogna. Med både Pokemon Go og bankkort.
Etter en kjapp løpetur over et fryktelig langt jorde på Ekeberg, en svært rask ransaking av vogna og en veldig lang løpetur over det jordet igjen stupte vi inn på bussen med blodsmak i munnen. Den ventet faktisk et helt minutt på oss etter at Henning snakket fint med bussjåføren.
På grunn av oss kom vi akkurat for sent til bussen vi skulle over på i Bjørvika. Men for oss som er vant til at det går 24 timer til neste buss så er jo ikke åtte minutter så lenge å vente.
Dis så en fontene foran Nationalteateret. Noe vakrere hadde hun aldri sett.
Vi fant rett kai og fant ut at båten gikk fire minutter før vi kom. Men heller ikke båtene i Oslo går med veldig lange mellomrom.
Bygdøy er fint. På båtturen ut så vi hus og eiendommer som får vårt hus til å minne om et lite utedo. Dis mente at sånn, sånn burde vi bodd. Og hvis hun bare fikk kloa i et sånt bankkort så skulle hun kjøpt et av dem.
Vi startet på Fram-museet. Den skuta er jammen stor. Mye større enn jeg så for meg. Og jeg liker sånne museer der du følger ei løype med piler og kommer ut i andre enden og har fått se alt.
Yme var imponert over doen de hadde. De spulte faktisk ned med vann. Ellers var det kult å se flagget som hadde vært rundt hele jorda. Og øl-beholdningen de hadde med. Menyen besto av både kjøttkake og koteletter. Og de hadde også et piano. Men til tross for dette så det ikke ut som en dans på roser å være på polekspedisjon. Vi gikk gjennom en simulator, det minnet mer om et skrekkabinett med koldbrann både her og der.
Etter Fram-museet gikk vi videre til Kon-Tiki. Yme var sur. I følge Isa så er det irriterende at han i det hele tatt finnes og det er jo helt håpløst at en lillebror ikke kan danse en aldri så liten brakedance rett foran henne uten at det skal bli full tenning.. Så han holdt god avstand til alle og var på ingen måte interessert i stor flåter av gress. Dis var sånn passe interessert, men det var i det minste en spennende hule å løpe i der. Mormor prøvde så godt hun kunne å megle. Men av og til kommer selv en mormor til kort…
Det virket som en god ide å splitte feltet. Eir hadde lyst å se Holocostmuseet. Isa slo følge, mest for å slippe å se Yme en stund og mormor ble med. Vi andre dro videre til vikingeskipene.
For å komme dit skulle vi ta buss. Og den bussen går til Huk. Den værste koronabefengte bussen i hele Oslo. Smittevernhjertet mitt fikk helt vondt da jeg forsto hvilken felle vi hadde satt føttene inn i. Isa holdt på å dø da Henning sa: er ikke det sånn nudiststrand?
Men folk i Oslo er vist lei av strandliv og nudisme. Ikke en naken mann å se, og bussen var nesten tom. Når jeg tenker meg om så er vel alle som vanligvis befolker bussen til Huk nå i telt på en strand eller i hagen til et bolighus i lofoten.
Vi kom oss i allfall til vikingeskipene. Uten å ha vært i noen nevneverdig koronafare. Og etter å ha spritet hendene for nittende gang den dagen fikk vi tatt både osebergskipet og dragehoder nærmere i øyesyn.
Vi samlet troppene på Norsk folkemuseum. Der var det quizløype. Og Yme så på kjøkkenbordet i et ekte finnmarkshus. Sånne kjøkkenvindu, med et bord med sukkerbiter på.. det hadde jo alle i min barndom.
Det er også en fin stavkirke der. Og stabbur. Mange stabbur.
Dis var mest interessert i skolen som var utstilt. Og som hun trodde, mamma snakker bare tull! For mamma har sagt at i gamledager hadde ingen iPad og telefoner men måtte leke selv hele dagen. Men nå så hun selv, med helt egne øyne at alle unger hadde hvert sitt nettbrett på skola! Så det så!
Dis var ferdig. Veldig ferdig. På bussen hjem, mens jeg forsøkte å forklare hvorfor det er morsomt å se kuer som gresser på kongsgården var begeret fullt.
«Mamma!! Æ trudde ferie skulle vær avslappanes! Ferie SKAL vær avslappanes! Å du bærre masa og masa og masa heile tia! Å vi går og går og går! Å du vill bare at vi ska se på gamle ting! Æ vil ha ein avslappanes ferie! Denne ferien e grusom!!» Yme mente at Dis hadde gode poenger og morfar var vistnok også enig.
Damen på seteraden bak nikket og forsøkte fortvilt å ikke krepere i en latterkrampe.
Vi tok bussen helt hjem. Utrolig hva iPad og potetgull kan fikse.. og en Tuborg til morfar.
Også den dagen var (nesten) alle enige om at det hadde vært en fin dag. Jeg var veldig fornøyd. Fire museum på en dag. Det får man si var god uttelling for Oslo-kortet.