Fra ei øy i trøndelag til kunstpark i hovedstaden.

Hei.

Siste dag på Tarva regnet det. Ikke bare litt, det øste ned. Og ikke bare utenfor forteltet. Det rant etterhvert inn langs gulvet og laget dammer på innsiden også. Så mormor og morfar ble flyttet innomhus og forteltet rigget ned.

Morgenen etter sto vi først i fergekøen. For vi måtte ta den ferga som gikk på flo sjø. Vi kom med.

Vi kjørte til Alvdal. Og der fant vi en fantastisk koselig camping med en hyggelig eier som tryllet frem både plass til vogna vår og ei hytte til mormor og morfar.

Yme var skeptisk… «æ kjeinn jo ingen her». Etter fire minutter var Yme og Niklas fra «plassen Trøndelag» bestevenner og lekte både hele kvelden og nest formiddag.

Så om du trenger å stoppe ei natt på Alvdal så anbefaler jeg absolutt Gjelten Bru Camping! Jeg sto opp tidlig og fikk meg en joggetur. Den ble litt lengre enn planlagt da jeg ikke helt forsto hvilken grusvei Google Maps egentlig viste meg.

Ny dag i bil. Og stoppestedet over alle stoppesteder. Der fikk Dis endelig feriefølelsen. Endelig tilbake hos den store elgen i østerdalen. Som hun bestemt mener ligger i Sverige. Men der må man klatre i hinderløypa, man må kjøpe is på kiosken og man må ta bilde foran elgen. «Så man ser kor stor man ha bidd på et år!» Det er viktig med tradisjoner, og stopp hos storelgen er blitt en tradisjon.

Klokka halv seks rullet vi inn på Ekeberg camping i Oslo. Jeg har sett og lest så utrolig mye negativt om plassen så jeg var litt spent.

Men vi fikk plass på toppen, der vogna står i vater. Og vi har strøm. Rett nok ti ampere, men det er nå det de har.

Plassen har dusj og do, og de er rene. Ikke nye, men har sett værre.

Og Ekebergparken ligger like ved. Jeg fikk faktisk Henning med på joggetur i morges. Noen statuer er veldig stilige, noen fine og noen helt uforståelige..

Dis var lykkelig. På utkikksplassen utenfor Ekebergresturanten fant hun ut at hun endelig hadde kommet til Paris. For en så stor by som dette MÅTTE jo være Paris. Enda godt vi skal være en uke her så hun får sett litt.

I går kveld fant Dis og mormor ponnier. Å få ei på en ponny er jo nummer to på ønskelista etter å besøke Paris. En hvit ponny, for sørgelig nok fantes det ingen rosa. Drømmen ble oppfylt og hun red stolt som en hane rundt en andedam.

De som har skrevet anmeldelser av Ekeberg Camping og klaget over mangel på lekeplasser kan umulig ha giddet å forlate vogna.

For rett bortenfor ligger både en besøksgård der dyr vandret fritt omkring samt masse lekeplasser. Men klart, man må gidde å gå noen hundre meter. Jeg og Yme kastet hestesko da vi nesten fikk en diger påfugl i hodet. Det var dagens mest spennende høydepunkt.

Etter en dag med utforskning av nærområdet rundt campingen tok vi bussen til sentrum. De som tok den bussen tenkte nok sitt. Dis sang hjulene på bussen av full hals, vinte i alle svinger og hadde det storartet gøy. Yme sank ned i setet og lot som han ikke kjente henne. Noe så flaut!

Vel fremme i sentrum gikk vi mot kveldens mål: Pincho Nation. En resturant der du bestiller maten via en app, tapas, bitte små retter, får et pling når den er ferdig og henter det i disken. Fantastiske drinker med godteri. Isa var storfornøyd. Alle andre også. Kjempegod mat, alle fant noe de likte.

Vel verdt et besøk.

Nå har vi kjøpt Oslo-kort og er klare for tre dager med sightseeing. Ingen faste planer, vi tar det litt etter følelse og lyst der og da. Vi gleder oss.