Hei.

Tarva er ei øy i trøndelag. Hennings mamma kommer derfra. Der møtte hun Hennings pappa og resten er historie. Ungenes oldemor bor der. Og i år er vi her med både bestemor, bestefar, gammelonkel og gammeltante og mormor og morfar.

Jeg har skrevet om Tarva før. Flere ganger. Og selv om ungen blir eldre og en oldefar har blitt borte så er mye likt.

Tarva er ei nydelig øy. Og spesiell. Det er utsllige ruiner her etter et tysk kystfort med kanoner og radar som sto her under krigen. I dag fortalte oldemor historier fra den gang. Og vi kjørte på sightseing rundt på øya. Så på kirkegården og besøkte oldefars grav, så på husene både hun og han var vokst opp i. Og så på skytefeltet til forsvaret. Der det er et helt utrolig og spesielt landskap.

Dis har fått en ny venn. Generasjonene går litt om hverandre så Henning har et søskenbarn som er like gammel som Dis. Den ene sier oldemor og den andre bestemor, men de roper så samme dame. Det er litt morsomt.

Og tyskerne som var her under krigen var gode på å bygge vei. I betong faktisk. Så sykling er fantastisk å drive med her ute. Dis har krasjet bare tre-fire ganger, men plaster med Frostfigurer hjelper godt mot skrubbsår.

Isa møtte en firemenning, Eir har som vanlig snakket med alt og alle her ute og sniker seg lydløst rundt og setter seg ved bordet der de voksne snakker og strekker uskyldig ut ei hand med en kopp når noen kommer med kaffekanna.

Yme fant endelig noen som ville spille fotball. Lykken var stor.

Jeg har stått opp tidlig, jogget og fått trent styrke i fantastisk natur. Med kuer, som har lurt på hva i all verden det gale mennesket holdt på med, som tilskuere. Nydelig!

Men det beste er solnedgangene. Sola som dupper ned i sjøen og sprer strålene over tusenvis av holmer, viker, berg og sletter. Det er bare utrolig vakkert her ute. Og jeg forstår godt at om du er født her så kommer du tilbake.

Ungene våre er heldige. De har røtter både hjemme i Gildeskål, i Lofoten, på Tarva, i Kvina, på Setskog. Og de har fått se og oppleve alle steder, mens de som kunne fortelle fortsatt var der. Det er ikke alle som får det.

Nå har regnet kommet. I morgen tidlig tror jeg ikke det blir joggetur. Men heller ryddedag. Så går turen videre. Til Oslo. Det blir nye eventyr og nye minner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.