Hei.
Vi startet ferien med et smell i år. Gentlig ganske mange smell, for første dag av ferien sto jeg opp kvart over seks for å kjøre Eir og Yme på skytestevne i Saltdal.
Det var en lang dag på en skytebane for en mor med noe vond rygg, men verdt det da Yme fikk en pokal som overgikk alle andre han har hatt og ny rekord på feltskyting med 26 av 30 treff. Og Eir skjøt så bra at hun fikk medalje. Ingen ny rekord, men også hun var fornøyd med dagen.
Henning og de andre møtte oss med vogna og svigermor var med for å ta med bil og geværer og skytteklær hjem.
Vi skulle bare kjøre et stykke, men vi endte med å kjøre helt ned til Namskogan og kom dermed en dag tidligere enn beregnet dit. Så da ble dagspass i famileparken oppgradert til todagerspass. En dag i regnvær uten kø på attraksjonene, en dag i sol der vi kom først inn i klatretårnet.
Etter at alle var vel fornøyde med familiepark kjørte vi til Trondheim og fikk nest siste plass med strøm på campingen. Yme fikk endelig spille fotball og Isa fikk tatt et nydelig bilde av sine foreldre på stranden der..
I morges innså jeg at jeg nok har blitt en sånn jeg alltid har tittet på med vanntro og avsky i blikket. Jeg hadde på vekkerklokke, sto opp tidlig og tok en joggetur før de andre i det hele tatt vurderte å våkne.
Vel tilbake i vogna var mormor og morfar på plass. I dag startet den ordentlige ferien. Og første stopp er Tarva.
Ei øy utenfor Fosen. Der Hennings bestemor bor. Henning har tilbrakt sine barndoms sommere her ute og nå er det ungenes tur.
Etter å ha tømt Rema i Botngården kjørte vi mot ferga. Trodde vi hadde sånn to timer til ferga skulle gå, men så gikk det ei akkurat når vi kom. Vi hadde jo planlagt fergetiden i forhold til flo og fjære. Det er mye man må ta hensyn til med ei ti meter lang vogn utenfor allfarvei. Og den ferga vi nå skulle med hadde slett ikke så mye hjelp av floa som den vi egentlig skulle ta.
Men det gikk, med 1,5 cm klaring under rumpa på vogna.
Og på Tarva skinte sola, ungene fant slektninger å leke med og enda et sett med besteforeldre. Og oldemor. Sommer og barndomsminner til minnebanken. Grillmat og sol, kan det bli bedre?
På kvelden ruslet mamma og jeg opp til et utkikkspunkt. Fritt utsyn 360 grader. Det er fint her ute!
Nå ligger mormor og morfar og sover i forteltet. Vi drar dem med oss, og de følger etter. Vi er heldige. Ungene er heldige. Og bestemor og bestefar er også her. Kan ikke bli bedre da.
