Et annerledes år i vente.

Hei.

En tirsdag kveld for en måneds tid siden satt jeg i sofaen hjemme. Jeg og Henning så på krabbefiske i Alaska på tv. Med et halvt øye scrollet jeg samtidig på facebook.

Blandt midnattsolbilder og statuser om sommeren som endelig kom var en stillingsannonse fra Nordlandssykehuset.

Vikariat ved poliklinikk for sykelig overvekt og diabetes. Arbeid fra 8-16. Ingen vakter.

«Kanskje jeg skal søke» sa jeg til Henning, mest på tull. «Tja, det blir jo aldri å passe, men nå passer det kanskje bedre enn noen gang før.»

Saken er jo, at for å bli spesialist i allmennmedisin må man arbeide et år i spesialisthelsetjenesten. Det året har jeg utsatt og utsatt og utsatt enda mer.

Det har jo aldri passet. Enten har jeg vært gravid, hatt baby, det har bare vært vikarer på kontoret eller vi har prøvd å få en unge til. Angst for vakt i akuttmotak på sykehus, manglende tro på egne ferdigheter har også vært langt fremme i pannebrasken.

Det er jo å være lege i Gildeskål jeg kan. Jeg kjenner hver krik og hver krok av den jobben. Alle kjenner meg. Jeg er doktor Laila. Jeg vet hvem som kan hva og jeg vet hvem jeg skal spørre når jeg trenger hjelp. Jeg har kontroll.

Torsdagen skulle jeg på sykehuset. Jeg sendte mail til avdelingslegen og fikk komme å titte. Lørdag skrev jeg søknad. Om man først skal snu livet sitt på hode så gjelder det å ikke tenke for mye, bare gjøre det.

Og denne uka signerte jeg arbeidskontrakt. 14 september begynner et nytt og spennede kapittel. Med pendling til Bodø, dra tidlig, hjem sent. Henning må hente og bringe i barnehage og på skole, ungen får mer ansvar for hus og hjem. Bestemødre står parat til å hjelpe, det har også andre sagt at de kan og vil.

Jeg vet jo at det blir å gå bra. Men det er både litt skummelt og veldig rart. Å gjøre noe annet. Å miste kontroll. Å skulle jobbe et sted ingen kjenner meg, der jeg ikke vet rutinene eller hva de rundt meg kan. Vil de forstå min ironiske humor?

Men det er masse å glede seg til. Fri hver eneste helg. Fri både jul og nyttår. Fri påskehelgen. Nytt faglig påfyll, lære masse, både fag og nye kolleger. Bygge nettverk. Blogge på båten før og etter jobb.

Og et år går fort. Plutselig er jeg tilbake. Klokere, og forhåpentlig snart med spesialiststempel.

Men rart, det blir det.