Hei.
På fredag var det ikke helt enkelt å sovne for en spent åtteåring. For tidenes helg lokket på andre siden av midnatt.
Trippelt skytestevne. Innendørs, felt og utendørs. Med en natt på hotell i midten. Det blir jo ikke stort bedre enn det.
Siste skytestevne gikk rett i dass da Eir klarte å glemme sluttstykket til geværet hans hjemme. Denne gangen skulle alt klaffe!
Lørdag morgen og klokka var sju. Entusiasmen hos mammaen var noe lavere enn på ungen, men vi kom oss avgårde på planlagt tidssjema.
Det første som sto for tur var innendørsbanen. Eir skjøt først og vi fulgte med på skjermen i kantina.
For å si det slik så innbød ikke kroppsspråket til Eir hverken til trøst eller skytterfaglige råd etterpå. Lengre vest enn vest var vel retningen den skytingen gikk. «Det dær va ordentlig dårlig Eir, æ bi nok å slå dæ i dag.» En brutalt ærlig lillebror boblende av selvtillit tok plass på matta. Her var det bare å innkassere seieren..
Frenetisk blunking etterpå viste at det nok var litt mye spenning som skulle ha utløsning hos en liten kar. At han skjøt fullt hus på siste fem veide ikke opp for sitt livs mest elendige resultat. Fullstendig bånn i bøtta var det. Og det hjelper ikke uansett hva mamma sier da. Hvordan i all verden kan sånnt skje?
Men en viktig egenskap i idrett er å nullstille hodet. Og nå skulle det skytes feltskyting. Det hadde han aldri skutt før, så uansett hvordan det gikk så ville det bli ny rekord.
Det skal sies at mammaen var mest nervøs. For hun måtte altså være med inn på skytebanen og være bærehjelp mellom hvert hold. For å få med seg selv, gevær, ammunisjon, støtte og liggeunderlag. Det blir for mye når alt man gjør er å messe på samme mantra: «lad et skudd, ta ut magasinet, sett i nytt, skyt…»
Men hvor jublene glad blir man ikke når man treffer 23 av 30 mulige på sitt første feltstevne. Som atpåtil var et kretsmesterskap. Og når man er den eneste i sin klasse som skyter.. ja da kan man da vel kalle seg kretsmester? (Selv om tittelen ikke deles ut før i klassen over)
Eir var ikke så mye mer fornøyd enn tidligere på dagen. Men skjøt en bra finale så humøret kom da opp hos henne også.
Kvelden ble hyggelig. Godt selskap og god mat. Og en meget utslitt kretsmester som hadde gitt absolutt alt..
Søndag og nye muligheter. Utendørs baneskyting, 100 meter. Ikke noe fiksfakseri, bare sånn skyting som han kan. Yme gledet seg og Eir så innbitt ut.
Det var en fryktelig nervøs mamma som fulgte livstream utenfor.
Og en fryktelig glad mamma som så begge to skyte det beste de noen gang har skutt på 25 skudd.
Det er ikke alltid lett å finne rette ord som mamma. For man er jo stolt uansett hvordan det går. Men om en gjør det bra og en dårlig er det vanskelig å løfte den ene opp uten å dra den andre ned.
Alt sånnt slapp jeg å tenke på på søndag. Yme formelig svevde over bakken. Han fikk klapp på skulderen av menn som lå på siden av ham og skjøt. Det er det fantastiske med skyting. En åtteåring og en 73 åring ligger ved siden av hverandre og gjør akkurat det samme. Jenter og gutter sammen.
Pokaler ble utdelt og gårdagens innendørsfadese var fullstendig slettet fra minneboksen
Eir skjøt helt fantastisk og kom til finale. Men med gutter som skyter bare innertiere hjelper det ikke med fullt hus en gang. Så skulle hun ha sjans til å klatre på lista måtte hun ha 100 og de andre bommet.
Når de anviste skiven hennes var de ni første skuddene tiere. Men så kom en skikkelig nier.. En nier hun antagelig tenker på enda, for de foran henne bommet.. men en solid tredjeplass. Og en mamma som var så glad på hennes vegne for at det endelig løsnet på et stevne og ikke bare på trening..
Neste lørdag kjører vi på ferie. Men først får vi med oss skytestevnet i Saltdal. I følge Yme er det plass til flere pokaler på hylla.
Og i dag har vi laget instagramkonto til skytterlaget. Gildekål skytterlag. Der blir det bilder fra treninger når de starter opp igjen til høsten og fra stevner.
Skyting er en fantastisk sport, og vi gleder oss til høsten og vanlige treninger og håper at alle som skjøt før koronaen lukket alt er tilbake på trening. For det er jo aller mest moro å skyte sammen med andre. Og så håper vi at mange fler har lyst å gi skyting en sjanse. For det er virkelig gøy!
