Å se det man har..

Hei.

Av og til så er man blind for det som ligger rett foran øynene.

Den siste uka har virkelig været vært fint. Midnattsol og stille hav. Og jeg har sittet på verandaen og sett utover. Og det slår meg: vi bor virkelig der det er fint..

Å tenke på at andre ville betalt mange penger for å få se det jeg sitter og stirrer på hver eneste dag er fasinerende. Mange reiser faktisk rundt hele jorden for å se sola lande over horisonten før den stiger igjen.

Mens vi som bor her egentlig tenker at det er litt sånn vanlig.

I dag hadde klassen til Isa avslutning. Grilling i fjæra. Isa er ikke så glad i grilling, så jeg og hun dro innom kafeen og kjøpte mat vi tok med.

Så mens glade barn badet og hoiet nøt jeg en rekesalat mens jeg tittet på fjellet Elias Blix skriver om i salmene sine.. «der et fjell stig mot sky…»

Og det er merkelig. Her bor vi i det vel bortimot beste landet det går an å bo i i denne verden. Og det vakreste. For hvor finner du slik variert natur innenfor et land? Vi har fjell, vi har fjord, vi har vidde, vi har skog. Vi har landsbygd, vi har by..

Og så er det helt krise at vi ikke får dra til Sverige på sommerferie? Nei, dra nesa ut av sutremodus og åpne øynene for hva vi har her hjemme.

Joda, brusen er dyrere, det koster skjorta å spise på resturant, ølen er dyr og hotell er bare å glemme å ha råd til. Men uansett, vi er så utrolig heldige.

Alt dette rakk jeg å tenke på mens jeg spiste salaten min. Etterpå gråt jeg en skvett over fine unger som hadde laget gave til læreren, før vi dro hjem og nøt kvelden på verandaen, igjen. Nope, trenger ikke mer, vi har dette..