Hva et lite lokalt gartneri kan tilføre av lykke og livsnytelse!

Hei.

Vi har et gartneri her på Inndyr. Det heter Breivik gartneri og har en fin og flott facebookside om dere vil titte. Og om dere bor i Salten, eller skal innom landsdelen her i sommer så anbefaler jeg en titt på det ekte stedet. For det er en skatt.

Jeg skal ikke påberope meg å kjenne historien til gartneriet her. Faktisk vet jeg lite og ingenting om den. Men det jeg vet er at gartneriet her gir meg en glede i hverdagen som er større enn hva man kan forvente fra et gartneri.

For det første har de jo fine blomster. Og i de mørkeste dager av «the koronatimes» fant jeg ut at det å kjøpe en blomsterbukett på fredag, eller på mandag, slik at man har en fin bukett på bordet gjennom uka, faktisk er en nytelse man ikke skal kimse av. Blomster er fine. De lyser opp. De sier «hallo, dette blir en fin dag!» selv når andre er trøtte og sure. De viser at med litt stell og kjærlighet så kan de vare hele uka, og de viser at om man ikke passer på eller ikke bryr seg så henger de med hodet, på samme måte som mennesker du har rundt deg men ikke bryr deg om gjør. Denne uka gikk jeg for rosa «blomsterblomster» og hvite nelliker.

Og det er det andre fine med gartneriet her. Når jeg kommer inn og sier «jeg har lyst på sånne blomsterblomster» så er det jo ingen av dem som ler. De legger kanskje hodet på skakke, sier forsiktig at jeg kanskje må forklare litt bedre så skal de nok ordne det. For jeg vet jo ikke hva blomsterblomster heter, men jeg vet at de ser ut som blomster, sånne selv unger tegner. Med en prikk i midten og blader rundt.. Blomsterblomster.

De ler heller ikke når jeg kommer i slutten av juli og sier at jeg har tenkt å plante aubergine. Men sier forsiktig at jeg kanskje heller skal satse på neste år og plante litt tidligere.

Etter gode råd om plantelys og ting som antagelig for mange er helt innlysende har jeg nå et drivhus fullt av selvsådde tomatplanter.

Til jul har de selvlagde, eller selvdyrkede heter det vel, julestjerner. Det er de fineste julestjernene i hele Norge, det er jeg ganske overbevist om. Og når jeg ramler inne der med kurvene fra i fjor, som jeg vet passer akkurat de fire stedene hjemme som ikke er overbefolket med nisser, så kan jeg noen dager senere hente fantastiske oppsatser med «sånn juletregreie, julestjerne og sånn plante som henger, ikke de med tykke blader som er lilla eller hvit og alle bestemødre har i vinduet» Og så får jeg det. For jeg liker ikke de lilla og hvite der.

Men. Breivik gartneri har ikke bare blomster. De har grillsauser, de har godteri, de har salt og oliven. De har cider som smaker fantastisk! Jeg har handlet mye mer drikke der enn på polet. De har lakrisk som smaker himmelsk og de har syltetøy. Min siste skatt er dette syltetøyet her.

Frokost på verandaen med knekkebrød, blå castello og dette syltetøyet. Olala sier jeg bare. Det er det beste nordnorge kan by på i juni.

Og med en mynte fra gartneriet blir også legevakt langt hyggeligere..

Så det er ikke bare blomster. Men servicen er også helt upåklagelig. På torsdag ettermiddag gikk jeg og Henning igang med prosjekt urtebed. Med pallekarmer som jeg og ungene endelig hadde fått malt. Henning med drill og paller, jeg med hoppende entusiasme. De stakkars urtene, som jo var kjøpt på gartneriet sto i drivhuset og lengtet etter et liv ute.

Det startet bra. Etter mange ulike mulige sammensetninger endte vi på dette. Urter her foran og en kasse til gulrøtter og potet der bak. Men så ble det helt krise. Kjempekrise faktisk. For vi hadde jo ikke mer jord enn til en kvart kasse. Gode råd var dyre, en titt på klokka sa at selv med kveldsåpent helt til seks så var gartneriet stengt for over en time siden.

En kjapp tekstmelding løste saken. Det var bare for Henning å dra ned å hente jord og så kunne jeg betale dagen etter. Det har du små plasser, tillitt og god service i ett. Et nydelig kinderegg der Breivik gartneri inngår i minst to av delene om ikke alle.

Det ble utebed. Og hadde vi ikke fått det ferdig da så måtte det ventet til over helga, for både jeg og Henning jobber i helga. Så man kan si at den jordhenting var direkte livreddende. For urtene altså.

Og nå skal jeg ned på gartneriet. For å betale, kjøpe mer syltetøy og en blomst til helga. Og for å spørre om jeg lever helt ute på kanten av galskap for å ha satt den mynten i bedet. Veldig mange på instagram har sagt det nemlig Men jeg tenker. Noen risikoer må man ta her i livet, og om det blir et myntebed så blir det jo i det minste veldig mye Moijhito neste år da. Men først skal jeg nå høre hva de sier på gartneriet.

Og som sagt. Har du muligheten, så stikk innom gartneriet her på Inndyr, Breivik gartneri, det er verdt en ganske lang omvei!