Å legge seg selv.

Hei.

Det er mye man skal lære seg før man blir stor. Med sløve foreldre som verdsetter tre minutter med søvn veldig høyt har minstemann, eller minstejente i familien blitt noe bortskjemt.

Andre vil vel ikke kalle det bortskjemt, de kaller det å fylle et behov for nærhet. Men i mitt hode er en femårsdag en fin grense for når man kan avslutte samsoving i dobbeltsengen og også klare å legge seg til å sove selv uten at det sitter en voksen ved siden av senga og synger i halvannen time. Ja faktisk så er tre år en fin alder, men på det tidspunkt fantes hverken energi eller krefter til å en gang tenke tanken til å ta opp kampen.

Vi laget klistremerkekalender for å sove i egen seng. Og ungen har til sin egen store overraskelse våknet i egen seng et flertall morgener og lurer på hvordan dette skjedde. Så der kan vi faktisk si check.

Nå er turen kommet til å legge seg å sove selv. Det er hakket verre. For det er jo så koselig når mamma og pappa sitter der og synger og synger og synger og synger. Man blir så våken, så våken og kvelden blir så lang, så lang.

Ny kalender, nye klistremerker. Ikke fullt så entusiastisk unge. Faktisk en veldig lite entusiastisk unge. Med absolutt ingen tro på prosjektet.

I posten kom gave fra superfadderne. En enhjørnig. Som man kunne feste på armen. Og jeg så mitt snitt til en aldri så liten motivasjonssamtale.

Nå kan du jo ha den på armen og snakke med den når du skal legge deg.

Ungen stirret oppgitt på meg. “mamma! Du veit dæ e et kosedyr? Kosedyr e IKKE levanes! Kosedyr gjør mæ IKKE mindre mørkredd. Kosedyr kain IKKE snakk. Å mamma!! Du si at æ ska søv. Korsen ska æ søv hves æ ligg å snakka mæ et kosedyr?”

Motstand til tross. Det har gått helt fint. Om du spør meg og Henning. Om du spør henne som ligger og roper: “Æ får IKKE søv, æ får IKKE søv, Æ FÅR IKKE SØØØØZZZZZZZZZ” så har hun nå ikke hatt blund på øynene på en uke, hatt det helt grusomt og er på jakt etter nye foreldre som er snille og som er glad i henne. Merkelig hvor ulik virkeligheten fortoner seg på hver vår kant.