Hei.
12 mars stengte landet ned. Før 12 mars var det egentlig ganske lenge siden vi hadde vært i Bodø og handlet. Jeg tror det var før Ymes bursdag i januar.
Etter 12 mars har vi ikke vært der. Sånn til hverdags så klarer vi oss fint med Coopen vi har her. Men ting som joggesko, turbukser, treningsstrikk og leker er det relativt dårlig med på Coop.
Og i morgen er det en bursdag i huset. Lekekatalogen har vært lest, lest igjen og behørig gjennomgått leker for leke. Noe har kommet per post, men en tur innom Ringo var strengt nødvendig.
Så i går ble Dis og Yme levert hos bestemor, mens jeg, Henning, Isa og Eir dro til Bodø.
Det er merkelig hvordan noe som før virket så normalt plutselig virker veldig eksotisk. Bare det å krysse kommunegrensa føltes veldig rart.
Vi fant nye joggesko, jeg fant regnklær til de minste, Eir og Isa fant nye klær. Bursdagsgaver ble sikret.
Dagen rose går til gutten bak kassen på Ringo. Han er en ekte hverdagshelt vil jeg påstå. Yme hadde et ønske for bygave. Han mangler en spesiell pokemonpin som finnes i et sånt sett med kort. Han har linet opp de andre og manglet kun denne ene.
Gutten bak kassen visste med en gang hvilken pin jeg snakket om. “Den er vi utsolgt for” svarte han og så trist ut. Får dere den inn igjen da? “Nei, den kommer ikke tilbake” var det deprimerende svaret. “Var det en spesiell grunn til at dere skulle ha akkurat den?” Jeg forklarte ham om vår pokemonelskede Yme som har linet opp de andre for å komplettere samlingen og bære alle samtidig på genseren.
“hmm, jeg har en hjemme dere kan få. Jeg bruker den jo ikke” Gode mennesker finnes. De står bak kassa på Ringo! Snakker om. For en kar! Nå skal man jo ikke klemme på fremmede mennesker, og slett ikke i disse tider. Men under andre omstendigheter skulle han fått en stor klem!
Dagens andre høydepunkt var lunchen. Inntatt ved et bord på Ohma. Behørig forhåndsbestilt på appen.
Vi er jo litt over snittet glad i sushi i denne familien. Alle sammen. Yme spurte her om dagen: “mamma, trur du æ noen gang får opplev å spis sushi igjen?”
Mammahjertet hadde ikke samvittighet til å kose seg med sushi uten at de to hjemme skulle få, så før vi dro hjem kjøpte vi takeaway til de to hjemme. Nigiri og sashimi. Det ble en kveld i gledens tegn. Til og med legging gikk helt uproblematisk med sashimi i magen.
Nå er det søndag. Ny jakke til joggeturer og treningsstrikk skal innvies. Vaskerommet skal ryddes, kakebunn skal lages. Det vanker en aldri så liten enhjørningskake i morgen hører jeg rykter om. Eir slo seg løs i kakebakeseksjonen på panduro, spiselig gullpudder og fondant i regnbuens farger er kjøpt inn og ønsket om “bløtkake med jordbær” som jeg syntes var meget overkommelig er kraftig oppgradert.