Mai, kakebonanza og livsstilsendring.

Hei.

Mai er en ganske tøff måned her i huset. Allerede 1.mai er det jo helligdag og oftest er vi enten på kaffe hos svigers eller de her, eller mamma og pappa er her. Noe er det som regel og alltids en kakebit.

Så braker bursdagsbonanzaen løs. Isa har bursdag 2.mai. Da hun var lita feiret jo hun og en i klassen alltid sammen. Så det var jo kaker så langt øyet rakk. Nå er han flyttet og det blir stort sett jentene i klassen. I år ble det jo veldig spesielt da, men kun to venner på en benk i lysløypa. Men bursdag er bursdag. Jubilanten ønsket seg oreomuffins. Jeg aner ikke hvordan det lages, men det vet Eir. Pappaen syntes det var stusselig med bare muffins. Han ønsket seg kaken over alle kaker fra barndommen, kakebunn med romkrem i midten og melisglasur med strøssel. Så da baket Eir det også.

Jubilanten ble altså behørig kakefeiret. Og fornøyd med ny kontorstol (Yme var rystet. Ønske seg ny STOL i bursdagsgave).

Så må man jo spise kakerester dagen etterpå. Dis var invitert i bursdag på nettet. Videochat med jentene og feiring av kulling som ble fem år. Da må det jo kake og ballong til.

Så er det bare å vente en uke. For fem år siden var den uka veldig lang. Jeg var jo svært lykkelig for at ungen ikke meldte sin ankomst 2.mai, men tredje kunne hun godt kommet. Men for første og eneste gang i livet tok hun seg gooood tid og ventet helt til 11.mai før hun kjempet seg ut. Det vil si, hun ble skåret ut. 11.mai har Dis bursdag. Noe det ikke gås stille i dørene med. Her er krysset på stort sett alle leker i både lekekatalogen og internett, kaker er veid og funnet for lett, vi vet fortsatt ikke helt hva det blir. Selskap på et vis skal vi få til, i allefall her hjemme. Mer kake..

Så er det usle seks dager til 17.mai. Det er jo ikke slik at man lar være å spise kake 17.mai selv om man egentlig er lei alt som heter kaker. Neida. Kake må det være.

Så skulle man tro at man kunne senke skuldrene og slappe av. Men tror du ikke svigerfar har bursdag en liten uke etterpå. Og i år er det rundt og stort i tillegg. Så det blir jo kake. Det blir definitivt kake.

Og så kommer pinse. Nå må man jo ikke nødvendigvis spise kake i pinsen. Men jo, man gjør jo det. Og Kristi Himmelfartsdag. Det er jo fri, det må jo feires.

Så som du skjønner. Mai er ganske hard. Fordelen er at ingen i dette huset har lyst på kake på veldig lenge når mai er over. Stakkars Henning har bursdag i juni. Det er ikke mye stemning for kake da. Det pleier å komme seg til Eir sin bursdag i november..

I år blir mai det riktig spennende. For dette her er ilddåpen. Jeg kom meg gjennom en hel påske uten en eneste liten sjokoladebit. Ikke en eneste smågodtbit fant veien ned i magen. Og nå er neste mål er mai uten kake. Det kan holde hardt, men jeg har tro på at det går. Cluet er å innvolvere de nærmeste i planene slik at ingen blir fornærmet når jeg holder meg til te-koppen min ved kakebordet. Det kan jo virke sårende at mamma ikke spiser kake når man har stått på kjøkkenet og bakt hele dagen. Heldigvis spiser pappaen kaker for to. Det gikk bra i helga. Nåla viste mindre i dag enn på fredag. Det må man jo være fornøyd med. One down, a lot to go…

Ønsk meg lykke til, det kan holde hardt.