Når fjellturen ender i bikini fra Cellbes.

//Annonse//

Hei.

Det har vært mye jobb og mye korona siden i mars. Men i påska skulle jeg ha fri. Hele påsken. Fra onsdag til og med andre påskedag.

Jeg har jo vært på jobb, resten av gjengen har vært hjemme. Oppå hverandre. Mine ønsker for skjærtorsdag var en hyggelig familietur opp på en liten topp her. Alle sammen, samlet og glade.

Ikke helt. Allerede etter tre hundre meter var jeg på nippet til å gi opp. I følge Dis gikk vi feil vei. Har du forsøkt å få en j….. sta fireåring til å skifte mening? Jeg prøvde med alle de overtalelser jeg kunne. Lokket med både sjokolade, kjeks, kakao. Lette trusler. Ikke snakk om at ungen rikket seg. Sta som et esel sto hun i veikanten, stirret meg rett i hvitøyet og hylte: “VI GÅR JO FEIL VEI!!” Selv en tålmodig engel som meg har min grense. Sur som en potte gikk jeg fra henne, tenkte at hun kommer vel. De andre var jo en evighet foran oss.

Hun kom ikke. Henning kastet et blikk på meg, gikk tilbake for å redde stumpene av den hyggelige familieturen. Jeg tok igjen Eir. Hun har jo passet småsøsken i halvannen måned. En koselig tur med alle søsknene var jo akkurat det hun hadde hatt lyst til å bli dratt ut av senga til. Jeg ba henne snu, ta med seg den minste, gå hjem. Så gikk jeg videre. Yme lurte på om vi skulle springe om kapp, vi nærmet oss tross alt en pokestopp.

Å sitte på pappas skuldre kan selv ikke den staeste fireåring motstå. Eir kom tilbake hun og. Vi gikk i samlet tropp mot første rasteplass og pokestopp. Det var opphold, blå himmel mellom skyene og humøret ble bedre hos de fleste.

“Vi må på toppen forstår dere. Dere må nemlig ta bilde av mamma i bikini!”

Fire unger lurte på om mamma var tørna. Rett nok var det glimt av sol, men bikini?

“Ja, jeg har jo fått ny bikini fra Cellbes!” Isa og Eir himlet med øynene, Yme syntes dette var svært, svært spesielt.

Men jeg har jo fått ny bikini fra Cellbes. Og jeg regner med at dere begynner å bli lei av bilder av meg på verandaen. Ikke hadde jeg spesielt lyst til å bade så da tenkte jeg at et fjelltoppbilde måtte være fint.

Og jeg kan jo også nå anbefale bikini fra Cellbes som undertøy når man går på tur. Ikke gnagde trusa, puppene holdt seg på plass. Hele veien.

Vel oppe på toppen var det jo en snøstorm på vei inn. Yme hoppet rundt og lurte på når jeg skulle kle av meg, jeg på min side ventet til de andre menneskene som lusket rundt toppen var godt ute av syne.

Tatt i betraktning alle kommentarer på fjorårets bilde, der sokkene ble godt og grundig debattert ba jeg Eir innstendig om å ikke få med føttene. Det klarte hun. Lua derimot tenkte vi ikke på med en gang…

Mammaen steg noen grader i verdi hos Yme, som mente jeg faktisk var ganske tøff, men helt gal, som drev å kledte av meg midt i en snøstorm. Dis varmet seg på både elektrisk håndvarmer og kakao, Isa har sjeldent vært mer oppgitt over sin mor, men måtte faktisk le litt.

Men bikinien! Den er jo riktig fin må jeg si! Og en gang blir det sommer også i nordnorge. Og da skal jeg bruke den både i hagen, på verandaen og i fjæra. For det er vel ca så langt vi får lov å reise i sommer. Men med det begredelige været som har vært her i fire måneder så kommer vi til å få århundrets sommer her nord, så jeg satser på å leve i den bikinien alle timer jeg ikke er på jobb. Sprade rundt i hagen, luke i blomsterbedet, sulle rundt i drivhuset. I bikini. Man får gjøre det beste ut av det.

Som sagt så kan altså denne bikinien også brukes som undertøy på tur. Den er flott å ha under turbuksa og da er du klar til å hoppe rett utti fjellvannet når du kommer frem. Stroppene er såpass brede at de holder ting på plass. Og den gnager ikke på sidene. Ingen spiler som stikker har den heller.

Cellbes har fått inn masse fint badetøy slik at du kan drømme deg bort fra sludd og fire meter snø her i nord, til lyse kvelder og kveldsbad fra kaia. Ta en titt, jeg tror de fleste vil finne noe de liker. Følg gjerne lengene i innlegget her, da kommer du rett til badetøyssiden.

Så da er det bare å lengte mot sommer..