En helt vanlig søndag

Hei.

Dette har vært en veldig annerledes måned. Fra å ha helt vanlige dager med pasienter på jobb, Henning som jobber og unger som går på skole og i barnehage har jeg tenkt smittevern 24/7, ungene er hjemme og Henning har blitt adm. dir når det kommer til å ha oversikt over både middag og ungenes hjemmeskole. Det er rare tider. Vanligvis er min tittel som kommuneoverlege og smittevernlege titler som jeg sjeldent eller aldri tenker på. Det har ikke vært helt slik den siste måneden. Krisestab, smitteavdeling, teamsmøter, stengning av både det ene og det andre, smittevernutstyr og jeg vet ikke hva. Igjen, det er rare tider.

Men vi har prøvd å ha litt normale helger i det minste. Forrige helg dro vi ut på fredag ettermiddag, lekte i snøen og spiste grillede pølser i gapahuken. Det var deilig.

Denne helga jobbet Henning på fredag. I går spiste vi den sedvanlige lørdagsnachosen og så på Alle mot 1 på NRK. Og så sovna jeg. Og sov til kvart over tolv i dag.

Det var søndag. Og været var mot alle odds ikke så værst. Vi så faktisk glimt av sol.

Herlig normalt protesterte ungene vilt og uhemmet på å skulle gå ut. Det var som om alt var ved det gamle. Dis fikk raserianfall både under påkledning og på vei mot målet, Yme maste om at dette her var ikke noe morsomt i det hele tatt, Isa var med under stille protest. I love it!

Vi dro til ei strand og lekte med bølgene. Mammaen burde ha tenkt seg litt bedre om før vi dro. Jeg tenkte at det var snø og kaldt, jeg burde tenkt på at unger som får leke med bølger springer ut i vannet uansett om de har bare boblebukse på.

Dis ramlet bare en gang, Yme flatet ut i en monsterbølge og vann måtte tømmes både fra lommer og under genseren. Men gammel sjømannsvisdom holdt stikk. Ull blir ikke så kaldt selv om det blir vått.

Spenningen var til å ta å føle på da Yme, Henning og Dis sto på en stein, langt ut og ventet på bølger som slo over.

Etterpå grillet vi pølser. Jada, jeg vet, kunne funnet noe annet å grille snart, men pølser funker. Og rett i koppen kakao. Yme fikk på tørre fleeceklær, verden var fin.

Da vi dro hjem dro vi innom en svær spekkhogger som har endt sine dager i fjæra her. Fascinerende syn. Lurer på hva som traff den.

Og sola skinte. Klokka ble stillet i natt. Så det var lyst til langt på kveld.

En helt vanlig søndag. I morgen starter fjerde mandag i koronaens tid. Jeg lurer på hva uken bringer. Og er veldig glad for at påskegodtet er innkjøpt og gjemt. I går var Yme meget bekymret. For påskeharen kommer definitivt sørfra. Og kommer man sørfra da havner man i karantene når man viser seg i nord. Så det påskeegget var nok tapt mente han. Isa var ved bedre mot. “Yme! Du må jo forstå at påskeharen, dein får jo unntak fra karantenereglan”

Mulig det er derfor regjeringen i kveld kom med en anbefaling om å droppe dem. Hvem vet, jeg vet i allefall at det er jeg som behandler dispensasjonssøknadene. Og påskeharen har en såpass samfunnskritisk jobb at den søknaden, den glir rett igjennom.