Hei.
Det er koronatider i landet. Jobben som smittevernoverlege er i disse tider noe mer hektisk enn vanlig. For å si det mildt.
Spørsmål om lagerbeholdning av tørkepapir er nemlig noe jeg vanligvis ikke detaljstyrer.
Hjemme må man jo oppdatere seg. Og jeg har vel aldri finlest hjemmesidene til folkehelseinstituttet slik som nå. I går skrev jeg en powerpointpresentasjon som jeg skulle fremlegge i dag, men da jeg hadde laget den måtte den endres fordi rådene og tallene så helt annerledes ut enn da jeg startet på den.
Så også hjemme er hodet litt andre steder og mye ned i telefonen.
Så da er det fint da, at man får små vekkere om at det virkelige liv også går videre.
Eir laget middag før jeg og Henning kom hjem. Alle ungene hadde spist og jeg laget mat til meg og Henning.
Dis kom ruslende. «Æ træng mat!»
Har ikke du nettopp spist da? Laget ikke Eir middag..
«Æ spiste ikke så mye, bare litt, æ e kjæmpesulten!!»
Mhmm… du får vente litt da. Jeg må spise først. Sausen jeg hadde tømt i restewoken etter ungene fristet på ingen måte Dis..
«Men æ e sulten! Æ træng ein gobit! Kain du lag ein gobit?»
En gobit? Hva er det da?
«Æ trur æ træng havregrøt!»
Løfter om havregrøt ble gitt, men først måtte jeg spise, og så måtte jeg på do, og så kom det en mail, og så måtte jeg bare svare på en melding, sende en tekst….
«Mamma!!!! Hvess du ikke laga mat tel mæ no… æ e så sulten at no må æ spis næglan mine!!»
Så da ble det havregrøt da. Ungen kan tross alt ikke leve på negler… korona eller ikke..
