Yrkesvalg, jentejobb og guttejobb…

Hei.

Jeg hadde vakt i helga. Det betyr at jeg har fri i dag. Og det har jo sjeldent passet bedre siden Dis fortsatt får febertermometeret til å lyse rødt.

Men nå begynner både Netflix og Viaplay å gå tom for underholdning. Så da har hun løftet blikket bort fra tv og begynt å prate med oss.

Dagens tema var hva man kan bli når man blir stor. For da åpner det seg en verden av muligheter nemlig.

Først blir man så stor at man får “kjørelappen”. For å få den må man visstnok være en storesøster så for hennes del kommer det helt an på min evne til å få flere unger om hun skal få den eller ikke. Jeg prøvde å si at det holder å fylle 18 for å kjøre opp, men det var ikke sånn det var i Barbiefilmen så det var hun meget tvilende til. Jeg tror vi bør ta en prat om kildekritikk, men det blir en annen dag.

Så kom vi inn på yrkesvalg.

“Æ må jo få mæ ein jentejobb!”

Mitt pedagogiske indre kom ut i fri utfoldelse og jeg presisterte at det ikke er noe som heter jentejobb og guttjobb. Ei heller jentefarge eller guttfarge..

Jeg kunne snakket til en gråstein. Måtte bare ikke komme her å prate tull.

Hva er jentejobber da? Jeg var litt spent på svaret, innrømmer det.

“Æ må ha ein jentejobb! Jentejobb e læge, vetrinær eller iskrembodselger! Så æ må bi en av di!!”

Kunne vært værre tenker jeg. Lege og vetrinær er jo helt greie yrker. Iskrembodselger kan kanskje være vrient å få til å bli helårsbedrift, men på sommeren kan det jo gå bra.

Da kom det fra sofaen…

“Mæn mamma! Æ vil jo aller helst bli en enhjørningsgjeter! Men det kain æ jo ikke bli!”

Enhjørningsgjeter.. nei det kan jo bli vanskelig. Men jeg måtte jo spørre. Er det en guttejobb det da?

“Maaaammmaaaaa!!! E du heilt dom eller? Enhjørninga finnes jo ikke på ordentlig! Å da træng di ingen gjeter!!” Sa hun og klasket ei hand i panna..

Jeg lot det forbigå i stillhet at hun kalte meg dum…