Hei.
Denne uka her er over før den har begynt føles det som. Jeg vet ikke helt hvor dagen ble av.
Men det betyr jo ikke at den ikke har vært fylt av hendelser.
Onsdag tok jeg MR. Jeg har jo henvist hundrevis av pasienter til MR etterhvert. Men jeg har ikke vært inne i en slik maskin selv før. Det var en interessant opplevelse. For å si det slik så skal man ikke ha mye klaustrofobi for å få hetta i en slik maskin. Nå har jeg heldigvis ingen snev. I tillegg var det altså et fryktelig bråk, så man tror jo at det står en mann med trykkluftbor over hodet på deg.
Men jeg kom ut igjen. Og ferden bar videre til neste stopp på min “helkroppsEUkontroll” For neste stopp var i gynekologstolen med et aldri så lite spiralbytte. Dis sin drøm om å bli storesøster er fortsatt en utopi for å si det slik. Spiralen ligger godt plassert der den skal, dypt inni livmora. Som så riktig fresh og fin ut tross sine 44 år.
Ettermiddagen skulle vært rolig hjemme, men endte opp som håndballtrener, en tur innom premieutdeling på skyting der Yme fikk pokal etter forrige ukes stevne og til slutt vakt på ungdomsklubben. Joda, dagene går.
I går spilte Isa fire handballkamper på Rognan. Vi startet dagen med å hente tante Mette på togstasjonen, litt ekstra ressurser i heiagjengen er aldri feil.
IL SPLINT har et meget engasjert trenerteam. Jeg vet ikke om det er oss eller de andre det er feil med men vårt stemmevolum er litt høyere på siden der føler jeg.
Laget vårt er sammansatt av en gjeng som har spilt siden de gikk i andreklasse. Den andre gjengen har spilt i seks måneder. Så når de møter jenter som virker å ha spilt sammen siden første, trent på å ha strekspiller og som bare løper over banen som små virvelvinder så kan man jo fort føle seg litt overkjørt.
Men det gjelder å riste det av seg og nullstille til neste kamp. Og det gjorde jentene. Bet tennene sammen, sto som en vegg i forsvar og brukte nylærte finter i angrep. Og de vant! Og trenere (eller mammaer) måtte tørke en liten tåre av stolthet og glede over at jentene endelig fikk lønn for alt strevet de har lagt ned. Ikke det, de teller jo ikke mål så langt ned i aldersklassene, men hvem lurer hvem? De som er ute på banen teller jo.
Nå er det søndag. Nullstilling av hjernen til ny uke. Håper det blir litt mer bloggetid da.