Campinghelg..

Hei.

I morges kom Eir med en ferdig pakket bag…

Hvor skal du? Både jeg og Henning så ut som spørsmålstegn.

“Æ ska overnatt hos ho ****. Du sa jo det va greit mamma”

Jeg vridde hjernen. Jeg husker spørsmålet på mandag. Jeg husker at jeg svarte at det jo ville være koseligere om hun ble med oss i vogna. At det er en måned siden vi var i vogna sist. At vi ikke ble ferdig å diskutere for bilturen var over. Jeg vet at det ikke har blitt nevnt av ungen med et ord resten av uka og jeg har dermed trodd at hun slo det fra seg.

“Men Laila? Sa du ordentlig nei?” Turnuslegen satte sine klare blå øyne rett i meg.

Jeg kom jo ikke så langt. Vi var jo ikke ferdige å snakke, og hun har ikke nevnt det med et ord resten av uka.

“Case closed! Du sa ikke nei, da sa du ja! Sånn er det. Foreldre asså, håpløse og forstår ikke hvordan unger tenker. Du kan takke deg selv.”

Man lærer mye av yngre kolleger må jeg si. Turnusleger er gullet i et kommunalt fastlegekontor. De som får de gamle dinosaurene til å klø seg i hodet og føle at verden har gått forbi dem. Og som kan forklare når man sitter der som et spørsmålstegn og lurte på hva som egentlig skjedde i samtalen med trettenåringen.

Eir fikk overnatte, skulle vist ta bussen til byen i morgen også. Venninnehelg.

Vi andre er i vogna. Yme har feber. Isa er lykkelig, selv jeg drar jo ikke ungen med på skitur når han har feber og det regner i tillegg.

Så da er det rom for kos, makroner, film og bøker. En helg etter Isas hjerte. Og Dis, hun la lista med tiara på gatekjøkkenet. Ikke en turbukse eller en ullstilongs i sikte..

Vi har sett mesternes mester, jublet over temaseier til Eirik og så sovnet tre unger litt over elleve. Kjærestetid i forteltet, med Pepsi Max og Praktisk info med Jon Almås.. joda, livet er godt på camping!