Hei.
De to siste helgene har Dis og Yme levd livets glade dager hos bestemor. De har vært på Pokemonjakt, lamabesøk og kost seg med akkurat det de selv ville til middag. Livet er godt når man slipper slitsomme foreldre rundt ørene.
Så da bestemor skulle få en velfortjent pause denne helgen fra overnattingsgjester var det en lykke at mormor endelig kom på besøk igjen.
Vi er heldige. Vi har besteforeldre på begge siden som stiller opp. Det er ikke alle forunt å ha det. Men det er en enorm berikelse i ungenes liv.
Så lørdag morgen da jeg sto opp var Dis og mormor klare. De skulle i fjæra å fiske. Dis hadde klokketro på prosjektet. Mormor er jo en mesterfisker. Det vil si, når mormor er hjemme i Kvina har hun en svær flytekai der hun kan stå å fiske sammen med barnebarn og dra opp fisk etter fisk. Det er ikke helt det samme nede i fjæresteinene her. Men har man stjernestatus så har man det.
Rosa fiskestang og sluksett ble funnet frem.
Været var ikke det beste. Men slikt bryr ikke fisk seg om, mente Dis. Mormor var mer skeptisk.
Selv Dis ble etterhvert skeptisk. Det var jo fryktelig som det blåste. Og den teite tanga! Som bare fanget sluken. Etter tre kast fant hun ut at hun og mormor kunne leke, så kunne jeg stå der til jeg hadde fanget en fisk.
Det ble ingen fisk. Men hopping på steiner og sjekking av pytter.
Etter en stund fant fiskeren ut at det var mye bedre å ta med seg mormor hjem for å spise is. Men det var jo innmari langt hjem da. Heldigvis trengte mammaen noen treningsminutter på den klokka si.
Vel hjemme var Yme dødelig fornærmet. For selv om vi sa fra tre ganger at vi gikk så hadde da ingen spurt ham om å være med. Så da ble det en ny tur i fjæra på meg.
Vi fant noen vakre steiner til steinbedet. Som vi bar helt hjem. Den steinen veide altså veldig mye! Men jeg fikk den hjem, og nå ligger den der i all sin prakt. Og klokka belønnet meg med å fullføre den grønne sirkelen. Og vi rundet ti tusen skritt. Før klokka var tolv. Så da var både jeg og Yme fornøyd.
Og da vi kom hjem. Ja da ble det selvfølgelig fint vær. Det er så typisk. Blå himmel, vindstille. Perfekt fiskevær. Men det sa vi ikke til Dis.
