Hei.
I går var det bursdag her i huset. Åtte år har gått siden Yme ble født.
Jeg er litt usikker på hvor tiden har blitt av, som vel de fleste mødre.
Det jeg vet er at vi har oppfostret en unge med et konkurranseinnstinkt som overgår de fleste. Dog er han mest interessert i å slå sine personlige rekorder og ikke så opptatt av om han slår andre.
Det er jo en vakker egenskap hos en åtteåring, evt selvforsvar. For Yme er en like dårlig vinner som taper. Og det vet han. “No bei dæ kanskje litt mye skryt a mæ sjøl” er en ofte brukt setning når han vinner. Det er ikke slik at han legger sjul på sin egen fortreffelighet. Men sånt blir det vel vinnere av? Så vi prøver å finne en balanse.
Uansett, i går var det bursdag. Men verden går jo sin vante gang, bursdag eller ikke, så på ettermiddagen var jeg trener på handball, mens Yme og Eir var på skytebanen. Dis hadde en rolig stund med iPaden på tribunen..
Det står ikke på oppbacking i skytemiljøet. Til ære for bursdagsbarnet var det altså både diskolys inne på selve skytebanen. Og utenfor var det steking av vafler. Når Eva fra SFO tropper opp på skyting for å lage bursdagsvafler….. det er da man er glad i lokalsamfunnet…
I allefall. Slitne trenere fra handballen, det vil si meg og turnuslegen, kom jo opp. Og ble utfordret. For Yme hadde tross alt skutt ny rekord. Men kunne han slå oss?
Eir var skyteleder, jeg og turnuslegen hørte ingen instuksjoner gjennom øreklokkene, så Eir både instruerte, ladet, telte skudd og viste oss hvordan vi skulle ligge. Lengst bort, på skive seks, lå Yme i dyp konsentrasjon.
Prøveskuddene viste en fin samling nede i høyre hjørne, kun treere og firere… Eir kom og skrudde en hel masse på siktet mitt. Turnuslegen mente at hun nok bare saboterte.
Men i tredje femskuddserie, etter ytterligere flere knepp kom første tier og jeg fikk blod på tann.
Etter første tiskuddserie lå jeg usle tre poeng bak Yme. Dette kunne gå veien. Gruse sin egen sønn, på bursdagen hans, hva gir vel større glede for en mor?
Det var da sabotasjen inntraff. Noen var svært ivrig på å hjelpe storebror… jeg endte fem poeng bak. Selv med fem tiere på de siste fem skuddene i tiskuddserien. Og det synes jeg var jækla bra om jeg må si det selv.. med denne sabotøren her på ryggen
Neste gang… da gruser jeg ham!
