De første karakterene.

Hei.

Fredag var en spennende dag.

Først kom vår nye regjering ut på slottsplassen. Jeg må innrømme at det var første gang på mange år at jeg ikke hadde lyst til å gråte når nye ministre ble presentert.

Men på et mer personlig plan så var også fredagen spennende. Eir kom hjem med sitt aller første karakterkort. Hun begynte jo på ungdomsskola i høst. Og da er det karakterer i tillegg til evalueringer.

Karakterer teller. De avgjør hvor du har mulighet til å studere senere. De avgjør hvilke muligheter du får eller ikke får. En treer i matte kan fort sette drømmen om å bli lærer på vent. Så det er klart at som forelder så er det mye følelser rundt et karakter kort. Noen foreldre betaler ungene for hver sekser de får. Andre kjører motsatt vei og tar bort goder om karakterene går ned. Karakterene kan fort få definisjonsmakt over en unge. En positiv drivkraft, eller en destruktiv faktor.

Så derfor ble jeg så inderlig glad da jeg så det som lå vedlagt dette første spennende karakterkortet.

Et brev. Der det sto at karakterer kun sier noe om hvordan man gjør det i det enkelte fag. Men at de ikke sier ett spøtt om hvordan du er som person, hvor mye innsats du har lagt ned eller hvor god venn du er.

Alle lærerne hadde skrevet noen ord de syntes beskrev hver elev som person. Positive ord. Oppbyggende ord. Av ordene var det laget en ordsky, laminert og formet som et hjerte.

Fantastisk! Rett og slett fantastisk, og det krasjlandet rett inn i et mammahjerte som boblet over av takknemlighet for lærere som faktisk evner å se unger fremfor faglige prestasjoner.

Jeg håper dette hjertet kan inspirere andre lærere der ute til å gjøre det samme ved neste karakterkortutdeling, og jeg har fått lov av Eir til å dele det her på bloggen.

Og til våre lærere, tusen takk!