20. dag jul

Hei.

Plutselig var det mandag igjen. Jeg vet ikke helt hvordan den helga gikk så kjapt.

Fredag var jeg og Henning på kino. Vi så den norske filmen Tunellen. Jeg synes den var bra. Og det som er skremmende er at den er veldig realistisk i hva ressurser og redningsmannskap lokalt angår. Og for en som ofte står der på redningssiden så var det en aldri så liten klump i magen. For Norge er virkelig bygget mye på dugnad. Også når det kommer til beredskap. Uansett, det var en koselig fredag kveld.

Planen for helga var å få jula opp på loftet. Og den planen gikk alldeles utmerket. Isa jobbet som en helt, Eir hjalp motvillig til. Dis hjalp masse til med å reise på besøk til bestevennen sin og bli der over natta. Yme hjalp til med å holde seg ute av syne for å slippe å bli mast på. Han slapp ikke helt unna, noe han ikke unnlot å protestere høylydt på.

Nisser ble pakket, Isa pakket en egen eske med pynt fra sitt rom, Eir kan ikke fatte at det er nødvendig med så mye julepynt og mormor klarte å spore opp hver en liten nisse fra hver eneste krok.

Ting ble systematisert, ting som hører sammen er i samme eske, vi fant alle adventtingene og fikk dem i adventeska. Og i går kveld, etter jobb fikk Henning alt på loftet. Med hjelp av Eir. Jeg er litt usikker på om vi får taket i hodet, som jeg er hvert år, men det bruker å gå bra.

Men når man først var inne i en god stim, så gikk undertegnede litt berserk på Ymes rom.

Yme har masse leker som bare står og samler støv. Store lekebiler, legotog, elektrisk bil. Briotogbane og bord. Masse.

Så da tok jeg bilde av rubbel og bit og la ut for salg. For det er jo fine leker. Som noen garantert kan få timesvis med kos av. Og det håper jeg de får. For nå har det meste fått nye eiere. Biler og tog har flyttet ut av huset, sjørørverskuta seilte sin vei, helikoptret tok av og lander nok hos en fornøyd krabat.

Yme satt i harde forhandlinger til langt på kveld i går om hvor mye av fortjenesten som burde tilfalle ham. Eir blandet seg inn og mente at hun burde få litt da noe av dette faktisk er arvet ned fra henne. Det var det dummeste Yme hadde hørt.

Forhandlingene fortsatte i ettermiddag, og vi er vel fortsatt ikke enige. Det vil si, jeg er helt enig. Han får en rimelig del av det hele. Yme er slett ikke enig.

Så hva gjør dere kjære lesere? Når dere selger unna gamle leker. Tar dere all profitten selv eller lar dere ungene selge det?