Hei.
Vi klarte faktisk å få til en utedag i går. Og flaks var det, for etter det nydelige været som har vært siden julaften, kom det mer normale juleværet med plussgrader og regn i dag.
Men i går var det fortsatt minusgrader og klar himmel. Så vi dro for å gå på skøyter. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg står på skøyter, men ungene gjør det. Og jeg var på isen med sko, må da telle for noe.
Vi har et flott skøytevann her. Og i fjor sto en flott gapahuk ferdig der. Satt opp på dugnad. Og lys rundt vannet slik at man kan være der etter mørkets frembrudd også. Det er et flott sted. Og heldigvis blir det brukt. I går var vi alene da vi kom. Men da vi dro hadde hele fem andre familier vært innom.
Noen bare for å stå på skøyter, andre som oss, grillet pølser og tok en hel dag der. Masse unger og de koste seg på isen.

Dis har virkelig fått dreisen på skøyter, og har ordentlig balanse. Dog kom noen litt for veloppdragne venner og søsken i skade for å ta fra henne isbiten hun lykkelig gnagde på. Bare fordi den kunne inneholde noe basselusker. Krisen var total! Mamma sto ikke høyt i kurs hos hverken den ene eller den andre. Søsken og venner var rystet over at selveste kommuneoverlegen ikke anerkjente smittefaren med å spise skitten is. Dis var grundig knust over at mammaen ikke kom henne fort nok til hjelp.
Takk og lov hadde pappaen tatt med kakao. Det finnes vel ikke den ting kakao ikke kan reparere. Særlig når man får putte oppi litt skitten snø for å avkjøle. Jeg fjernet unna tre visne blader og en liten pinne før hun satte koppen til munnen. Hun lever fortsatt. Tenker det går helt fint. I følge Eir har jeg tidligere sagt at man ikke skal spise snø, for da får man mark i magen. Jeg tror det må ha vært i et tidligere “etbarnsforeldreliv”.

Turen ble avsluttet med litt pokemonjakt ved kirka. Det var MASSE pokemons der i går. Til Yme og min sin store glede og Eirs fortvilelse. Å sitte fanget i en bil der mamma og Yme bare skal fange EEEEEEEN til er visstnok ikke det en 13-åring forbinder med god juleferie.
Da vi kom hjem kom mormor og morfar. Endelig. Endelig noen som ikke går lei av å prøve nye spill, endelig noen som verdesetter besøk av iskalde føtter i senga klokka 04:32 og endelig noen som forstår at man jo MÅ se en episode til før man legger seg.
Og med aspik på julelunchen i dag så begynner denne jula så smått å bli komplett. Men fortsatt er det litt igjen. Det er fortsatt leker som ikke er forsøkt og det er fortsatt filmer som ikke er sett. Planen i morgen kveld er Askeladden og Soria Moria slott. Det gledes.

1 Kommentar on Romjul.
Stengt for kommentarer.
Aspik! Nam! Det er nesten så jeg lurer på om jeg må opp til mamma en tur for å spise lunch nå, for jeg tror hun har litt igjen. 🙂 Og: heia kommuneoverlegen som ikke er redd for litt isgnaging! 🙂
Skogfruen Vil gjerne at du leser denne blogposten 10 ting jeg er takknemlig for fra 2010-tallet