Travle dager..

Hei.

Jeg har vært to dager i Bodø. Menget meg med andre kommuneoverleger og enhetsledere. Og spist tapas med fylkeslegen. Mimret om gamle dager på studiet, fått faglig påfyll og god mat. Joda, en aldri så liten husmorferie fra julestria.

Heldigvis var mormor hjemme. Så Henning og ungene fikk både mat og omsorg de også.

Jeg hadde jo tenkt å ha en rolig ettermiddag da jeg kom hjem. Ingen planer. Kanskje kos i sofaen med Snøfall og unger i armkroken.

Isa var på tur på handballtrening da jeg kom inn døra. Eir på skyting.

“Mamma, jeg har satt sirupsnippdeig! Du og Yme kan vel bake de ut mens jeg er på skyting, vi må jo få bakt noe om vi skal bli ferdig til jul” Hun tar ansvar!

Så kos i sofaen ble kos på kjøkkenet. Først litt kaoskos da Dis hadde meget bestemte meninger om hvordan sirupsnipper bakes.

Hennes meninger gikk ikke helt opp med mitt og Ymes samlebåndprinsipp som vi etter tre år med sirupsnippbakst har innarbeidet. Men Dis gikk lei og jeg og Yme sto løpet ut.

Han rullet, jeg tettet hullet i midten, han la på mandel, jeg løsnet dem fra benken, han la dem på platen og holdt tellingen. 124 sirupsnipper!

Før har vi skoldet mandler og delt dem. Det gidder vi ikke. Like godt med en hel mandel på.

Det ble kos i sofaen til slutt. Jeg hentet Eir og Isa mens Yme satt barnevakt. Henning var dratt på jobb. Yme tok jobben med stort alvor og holdt rundt Dis fra jeg dro og til vi kom tilbake. Det tok nøyaktig en Karstein og Petra episode.

Så så vi Snøfall og spiste sirupsnipper. På natta kom den rampenissen og dekorerte flere av dem med melis. Og han skrev PROMP! Dis er litt usikker på den rampenissen. Hun mener løpet er kjørt for ham og julegaver. Da må han i allefall gjøre noe ordentlig snilt snart…

I natt har han dratt på fisketur. Han har fanget en stakkars gelebjørn og bruker som agn for krokodillefiske. Så jeg tror det er et stykke igjen til de julegavene…