Adventsettermiddag…

Hei.

Nå er det jo bare 21 dager igjen til jul. Eir har skrevet liste over alle spiselige ting som skal være på plass før den tid og vi ser jo at nå må vi begynne å ta oss selv i nakken.

Henning trakk seg av ukjent grunn ut av kjøkkenet i går kveld, men jeg tilgav ham da jeg ruslet ut for å se hva han holdt på med…

Jeg tok ansvar for legging av småsøsken sammen med mormor. Jeg fikk lurt Yme til å gå med på at “Julemysteriet” av Jostein Gaarder er en fin bok i desember. Han var ikke helt sikker, men gikk med på det.

Nede på kjøkkenet var det hektisk aktivitet. Eir og Isa laget deig til brune pinner og Isa fikk berget unna en tredjedel som ble laget kjemisk fri for både perlesukker og mandler på toppen. 2/3 deler ble heftig overstrødd med begge deler. Så det baller jo på seg da, når en sort julekake plutselig blir to.

Krumkaker er viktig har jeg forstått. I allefall for den litt eldre generasjon og særlig til multekrem. Det er noe herk. Ikke får jeg røra rett, ikke forstår jeg hvor mye røre som skal i jernet og den rullingen av krumkaker er jo håpløs å få til…

Jeg prøvde for tre år siden. Og har aldri fått prøve siden. Mer oppgitt har vel Eir aldri vært over sin mor. Med god hjelp av en oppskrift fra min julekakebakebok og et hemmelig triks fra Ida Gran Jansen om at eggedosis ikke hører hjemme i en krumkake så trylles det frem krumkaker.

Jeg satte meg i sofaen og så tv. Fra kjøkkenet hørtes tralling og lyd fra “Juleprinsen” på Netflix. Og ved kveldens slutt var to fulle kakebokser med krumkaker resultatet.

I dag styrer mormor hjemme. Jeg har forlatt julekaoset for to dagers samling med fylkesmannen. Henning er på jobb. Jeg tipper ungene blir å kose seg uten plikter og mas. Og jeg tror faktisk at Yme gleder seg litt til tredje kapittel i “Julemysteriet”.