Bli lys, og det ble det!

Hei.

Det er første søndag i advent. Og 1.Desember. Og jeg er altså ikke så aller verst fornøyd. Jeg hadde tenkt å være ferdig med julepynt inne til i dag. Men det gikk ikke.

Jeg sto opp med friskt mot i går. Så begynte vi å snakke om at vi burde ryddet i det ene skapet i stua for å få plass til alt rotet fra reolen. Det tok jo sin tid. Utrolig hvor mye drit som kan gjemme seg i et skap. Men vi fikk frigjort to hyller.

Så fant jeg ut, i mitt overmot, at jeg samtidig skulle rydde i skuffene i den andre reolen. De vi ikke har ryddet i siden vi flyttet inn. Mange timers jobb, intet synlig resultat. Om du ikke åpner skapet og skuffene da. Men godt å få det gjort.

Da vi var ferdige med dette så måtte vi lage middag og da begynte panikken så smått og ta meg. For det var altså enda ikke hengt opp en eneste adventstjerne og det var ikke pakket en eneste gave til noen kalender.

Men Henning innfridde. Etter et aldri så lite obligatorisk stønn og sukk tok han løs og opp kom ni adventstjerner, sju adventsstaker og en julekule.

Jeg og mamma dro på butikken. Da vi kom hjem trodde jeg at det endelig, og noe forventet, hadde klikket helt for Henning. Det ville ikke vært rart. Jeg mener, han har tenkt, drømt, grått og pustet julelys den siste måneden. Hengt under tak, forfrosset flere fingre, nesten knekt nakken i forsøket på å få en lykkelig kone i adventstiden. Han har også mistet favorittangen sin i dypsnøen. Alt jeg vet er at den var kjøpt på jula, jeg har ingen ide om hvordan jeg skal kunne erstatte den. Men om noen kan fortelle meg hvordan en sideavbitertang, som ikke er en endeavbiter og ikke er en kabelkutter og som heter Knipex, og som er veldig liten ser ut så send meg bilde og melding. Nettet er en jungel…. og de jeg finner er vistnok altfor store.. Men, litt må man ofre. Mener jeg da.

Uansett, jeg og mamma kom hjem, og inngangspartiet var vakkert dekorert med julelys….. i farger?

Vi kom inn i gangen der Henning sto. Fin og fager i “julelysmonteringsvesten” sin. Jeg så på han og han sa: “Nei, selvfølgelig skulle de ikke ha farge, de skulle være warm white som resten. Det står warm white på eska!”

Jeg kysset ham. Og så ble vi enige om at “det nye” som alle har etterlyst og lurt på hva blir, det ble i tillegg til drivhus, farget inngangsparti.

Eir og Henning gikk så ut i stormen og monterte opp tre reinsdyr, det skulle vært ved et vakkert juletre, men det fikk være grenser for hva man gjør i en storm. Å hogge juletre er forbi den grensa.

Så kom øyeblikket vi alle, ok da, i allefall jeg, har ventet på. Vi skulle tenne lysene.

Nå er ikke det gjort i en fei. For det er jo mer enn en knapp og en kontakt som må trykkes på. Men vegg etter vegg lyste opp, og jeg ble på nytt minnet på hvorfor jeg elsker Henning. Fordi han fikser sånt her!

Når man blir så salig, som man blir av å tenne julehuset sitt, så går jo pakking av 4×24 adventgaver som en lek. I allefall når mormor er med.

Og så flyttet det inn en rampenisse. I morges satt han bare her.. i kveld har han bæsja i sofaen OG gjemt iPaden til Dis. Tenker han blir upopulær i morgen….. men han prøvde i allefall å tørke opp etter seg.

Adventen er i gang! Huset er pyntet, i allefall på utsiden. Så får vi fortsette inne i morgen. Jul blir det og vi gleder oss.

Som Eir sa i kveld da en bil stoppet nede på veien her og tok bilder av huset: galskapen har begynt!