Hei.

Vi er i vogna i helga. Skulle egentlig komme opp tidlige og ha en lang fredag ettermiddag, men vi måtte innom byen for en aldri så liten julelys og julegavehandel. Så da ble det sent som vanlig.

Men vår familie lar seg ikke stoppe av klokka. Tv-kos, helgefølelsen og lykke gjorde at klokka var laaaangt over midnatt selv før den minste kom seg i seng.

Skiføre

Det er jo snø ved vogna. Mer enn hjemme. Men varslet sin ankomst. Så selv om vi sto opp lovlig sent i går så fant vi ut at det var i går eller aldri om vi skulle få prøvd skiene.

En rask prøverunde hjemme hadde vist at undre kan skje! Vi hadde faktisk skisko som passet til alle fire. Det er ikke ofte man får slike lykkelige hendelser på en fredag formiddag, men jeg lover, det skjedde!

Vinterklær var det litt værre med. Yme har nå en anselig samling av skidresser da Isa har gjort et hopp og nesten tatt igjen Eir i størrelse. I allefall siden Eir er mer av kondomdrakt-typen som liker at ting er limet til kroppen. Mens jeg og Isa mer liker at man har plass til å puste. Så da ble det litt vinterklærfornyelse i byen også.

Men i går ettermiddag entret vi lysløypa ved vintersportsenteret og var klare for årets første skitur.

Uambasiøst

Vi la opp til en liten tur. I fjor gikk vi rundt og rundt og lette etter en gapahuk vi hadde sett på høsten. Tre meter snø, i allefall nærmere to, gjorde at vi overså den og gikk rett forbi. I år peilet vi oss inn på riktig retning og satte av sted.

Dis var den mest ivrige. Hukommelse er en fin ting. Hun husket helt klart at hun var en mester på ski.

Og det er utrolig hva en vår, og en sommer, og en høst kan gjøre. For her var både balanse og koordinasjon på et betydelig høyere plan enn når skiene ble pakket i skiposen i vår.

Gapahuk

Vi fant gapahuken. Den lå der vi trodde, og den var ikke snødd ned. Så da ble det pause med sjokoladekjeks. Og vann. Man kan ikke gå på tur uten pause. Selv når turen er ti minutter. Sånn er det bare.

Fin utsikt var det også. Over en isbelagt elv. Og en slags solnedgang.

Så gikk vi tilbake til parkeringsplassen. Det gav noen flere utfordringer enn turen frem til gapahuken. For nedoverbakkene var blitt til oppoverbakker. Fiskebein er en vanskelig ting å mestre. Men med en trygg storesøster i ryggen så går det meste.

Jeg er usikker på om vi skal si “og alle var enige om at det var en fin tur”, jeg tror i allefall Yme mente vi kunne gått ei mil til, og litt fortere. Men vil si at som sesongstart så lovet den godt for påskeformen.

Kvelden ble tilbrakt med Harry Potter og vi laget biffsnadder på stekepanne i bålpanna. Livet er godt på camping. Som vanlig. Og i dag er det ingen trusler om skitur for regnet har kommet og det trommer på taket. Så da blir det innekos.

69 Delinger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.