Hei.

Både jeg og Isa begynte å kjenne på kriblingen. Og følelsen av å være for sent ute. Dis har klaget høylydt til de voksne i barnehagen om at vi er for treige. Kalenderen viste ubønnhørlig at nå, nå var det på tide!

Høstlysene på bordet er under midten. Da er det på på høy tid å begynne forberedelsene.

Det hvite juletreet

Vi har en tradisjon. Vi starter alltid julesesongen med å pynte nede i gangen. Vi setter opp det hvite juletreet, mens vi hører på julemusikk. Vi pynter med sølvkuler og glitter og lys og så danderer vi nisser rundt etter alle kunstens regler. I fjor tilkom en snømann med lys i etterhvert.

Ungene vet hva de skal. Først må eskene ned fra loftet. Det er ganske mange esker bare med juletre, pynt og nisser.

Så må man sette på grenene. Dis deltok med liv og lyst. Litt usikker på om hun egentlig husker fra i fjor, men det virket sånn.

Når alle grenene er på er det lysenes tur. Her har Eir en selvutnevnt sjefsstilling og hun styrer grenuttak og kontakter med stø hand.

Etter lysene er det kulene. I ulike størrelser, men alle er runde og alle er i sølv. Og noen har glitter. Etter hvert som ungene blir større er det færre og færre grener med fire kuler på samme grein og dette punktet går som regel ganske knirkefritt. I år tror jeg at jeg bare flyttet på seks kuler.

Så er det glitter. Og det er alltid en diskusjon. Fra toppen og ned? Slik som jeg og Isa vil. Eller rundt og rundt, slik som de andre vil. Siden jeg får bestemme på det ordentlige juletreet i stua blir det rundt og rundt på det hvite. Hvert år.

Stjernen i toppen

Hvert år må vi ta bilde når stjerna settes på. For hukommelsen er svært dårlig når det kommer til å huske hvem som gjorde det i fjor. Alle utenom Yme mente at han gjorde det i fjor. Da vi så på bildebeviset så var det Eir. Så da var det Isas tur i år. Det fant vi ut i går morges og Isa hadde gledet seg hele dagen til de sju sekundene det tar å sette på den stjerna. Så fant jo Eir ut at lyset under ikke sto rett så hun tok den av og satte den på igjen. Og det blir jo feil. Så jeg fikk røsket den av igjen og gitt den til hun som skulle ha æren. Som igjen fikk sju sekunder lutter glede.

Det endelige resultatet

Når vi har kranglet ferdig om hvilke nisser som skal stå hvor så blir det ganske fint. Og så må vi ta det obligatoriske “alle fire unger foran det hvite juletreet”-bildet. Etter en ettermiddag, der spenningen har bygget seg opp hele dagen, samarbeid settes på prøve og søskenkjærligheten både strekkes og utfordres er det å skulle ta et bilde av fire unger en ganske vanskelig øvelse. Men vi kommer i mål. Hvert år!

Ute så er Henning i rute. Han har fått opp det meste av lysene på huset. Men det gjenstår mye rundt inngangspartiet, noen reinsdyr og et drivhus som skal lyssettes. Men det nærmer seg.

Vi rundet av dagen i går med smultringer fra Coop, gløgg og julefilm på Netflix. Dis var litt skuffet over at vi ikke kom lengre i pyntingen enn gangen, men hun glemte det snart på vei ned i sin fjerde smultring.

Den beste tiden på året. Der man gleder seg. Og pynter, og stuller. Og steller. Førjulstid. Med lys og gode lukter. Nå er den her! Snart er det jul!

98 Delinger

2 Kommentarer on Endelig jul!

  1. Her snakker vi tradisjoner og gode barndomsminner:) Lurt å ta bilde av stjerneplassereren, for hukommelsen kan ofte spille oss et puss;) God adventstid!
    Ps. Bildet ble fint:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.