Hei.
Det er så mange som snakker negativt om mørketiden. Jeg liker mørketiden. Nå er det jo en evig diskusjon om vi egentlig har mørketid her vi bor, men jeg velger å si at vi har det. Det er i allefall betydelig mørkere nå enn for tre måneder siden.
November er måneden de fleste begynner å klage. Det er mørkt når man står opp og det er mørkt når man kommer ut fra jobb. Jeg elsker november. For november har noe av det vakreste lyset som finnes her oppe. Og det er akkurat det jeg elsker med mørketiden. Lyset. For det lille lyset som finnes er så utrolig vakkert. Og man legger så mye bedre merke til det enn lyset ellers i året. Så her er mine 3 favoritter med mørketiden:
Månen
Månen er så fin! Og den lyser så utrolig fint opp. Hvem trenger vel sola når man kan se på månen? Nå trenger man jo klarvær så klart, men det gjør man jo for å nyte solen også. Månen som speiler seg i havet, månen som lyser opp snøen, månen som lager skygger og stemning så vakker at man bare må stoppe opp, puste og se.
Solnedganger
Nå kan det jo høres rart ut å snakke om solnedganger siden solen er borte. Men den lurer jo i bakgrunnen. Og lager de vakreste farger på himmelen. Fra flammende gul til ildrødt. Samtidig som kveldens første stjerner viser seg. Man får en helt annen forbindelse med kosmos i mørketiden. Man ser lengre ut.
Løfte om noe fint
Når sola ikke er her, men den allikevel lurer bak fjellene så gir det løfter om noe fint, og minner om noe som var, på en gang. Det er på samme måte som at lille julaften er bedre enn julaften. Alt ligger der, ferdig pakket, men du har ikke åpnet pakkene enda. Det gir en herlig kribling i magen. Det er magisk. Rett og slett.
Så jeg liker mørketiden jeg. Med det vakreste lyset som finnes.