Stress? Hva er det?

Hei.

Jeg har egentlig ikke anlegg for å bli stresset. Jeg har aldri følt noe særlig på stress. Selv ikke da vi skulle ha den store fjerdeårseksamen på medisinstudiet i Tromsø var jeg særlig stresset. (vi hadde ingen eksamen på andre og tredje studieår, men en stor eksamen på fjerdeåret som dekket alle tre årene)

Jobbmessig så har jeg fått høre mer enn en gang at det ikke går an så se på meg at jeg er stresset eller redd. Da jeg skulle evalueres under turnustiden sa overlegen på kirurgen til meg: “Din största fördel är att du är så cool!” (jeg hadde turnus i sverige) Å holde hodet sånn rimelig kaldt og se fattet ut. Der er jeg. Og man kommer langt med det.

Å kjenne på stress

Men den siste måneden. Altså. Jeg har vel egentlig for første gang i mitt lit kjent sånn ordentlig på stress. Sånn at når jeg har lagt meg i senga om kvelden så har det vært litt vanskelig å puste. Fordi jeg ikke aner om jeg har oversikt over alt jeg skulle eller burde gjøre.

Jeg har sagt ja til altfor mye på alt for kort tid. Og til oppgaver jeg kjenner går meg langt over hodet. Når man må plotte inn “hente i barnehagen” i kalenderen for å ikke glemme det så er det jo litt ille. Forleden dag hadde vi fire unger spredt på fire ulike steder fordi jeg og Henning var på hvert vårt sted. Men det gikk bra det, ingen av dem ville hjem så sånnsett så gjorde det jo ingen forskjell. Vi har klart å følge opp ettermiddagsaktiviteter, de har kommet seg i de bursdager de er invitert i, Eir har måttet passe de andre mye, men får til gjengjeld en veldig bra bursdagsgave. Så det har gått bra.

Nå gjenstår bare litt til før det er desember. Og jeg har en plan. Nå har det vært så jævla mye stress allikevel, så nå har jeg tenkt å ferdigpyntet huset til jul til starten av desember. SÅ skal vi kose oss. Bake, høre på julemusikk, se julefilm. Jeg har ikke Henning helt med på den planen enda, men det kommer.

Ukene som kommer

Neste uke har jeg bare en vakt, pikekyssdugnad før julemesse, en reise til Kirkenes og et aldri så lite foredrag jeg skal holde som helseministeren skal høre på. Det foredraget må jeg foresten begynne å skrive snart. Og en aldri så liten høringsuttalelse. Så er det rett i julemessedugnadshelg og håndballcuphelg. Uka etter er det et aldri så lite Proactkurs å holde før vi skal lande i vogna i helga. Uka etter er det nytt Proactkurs og Kommuneoverlegeforum og så er det faktisk første helg i advent. Jeg er litt usikker på hvor jeg skal få trykket julepynten inn her, men det skal gå. Må bare få Henning til å ta den ned fra loftet. Mellom litt julehandel, diverse bursdager og kjøring av unger. Og nå på søndag skal vi feire bursdag, og en til bursdag til og noen farsdager. Heldigvis så begynner snørr og bomull å forlate hodet i det minste. Å si at jeg er frisk er en overdrivelse, men frisk nok.

Det går bra

Men jeg puster når jeg legger meg. Når jeg ikke hoster. Jeg har nesten kontroll på kalenderen igjen, jeg aner lys i tunellen og jeg har troa på å lande i desember. Og det er litt interessant å faktisk ha kjent på stress. For jeg har ikke gjort det før. Ikke på den måten. Men jeg velger fortsatt å si at jeg ikke har anlegg for stress. Det jeg i allefall ikke har anlegg for er bekymringer. For når jeg leser gjennom denne teksten her så kjenner jeg jo at jeg muligens burde bli bekymret med tanke på den måneden som ligger foran meg. Men det går helt sikkert bra. Garantert.

Har du anlegg for stress og bekymringer?