Treningskrise og feil valg av tights.

Hei.

Jeg har vridd hodet denne uka for å få lagt inn en trening. Kan jo ikke skuffe meg selv. Eller turnuslegen. Men det har holdt hardt. Vakt på mandag, tre møter samt at jeg måtte skrive et foredrag tirsdag, reise til Tronheim onsdag.

Trening på hotellet

Men så kom jeg på at jeg har jo sett sånne skilt på hotell før. Treningsrom har det stått. Og jeg har tenkt; hvem i guds navn trener når de først har en natt borte fra ungene og bor på hotell.

Vel, her sitter jeg da. Og har gjennomført min første treningsøkt på hotell. Behørig dokumentert på Instagram.

Treningstights

Den glitrende ideen om å ta med treningsklær kom jo i går på jobb. Så jeg måtte jo innom hjemme og finne klær og pakke i bagen. Den eneste treningstightsen jeg fant lå innerst i skapet og har ligget der siden tidenes morgen. I allefall siden før jeg møtte Henning, her snakker vi tjue år folkens.

Spenningen var derfor nokså stor da jeg sto på hotellrommet og tok den på. Som ved et under, akkompagnert av basuner og alt det der, fikk jeg den på og gikk fornøyd ned på treningsrommet.

30 minutter på tredemølle, nesten hjerteinfarkt og to liter svette senere la jeg meg på gulvet for å starte styrkeprogrammet. For å komme i mål på tiden ble det litt forkortet, men jeg var godt fornøyd med meg selv da jeg reiste meg opp og så meg i speilet.

Heldigvis er treningsrommet på Raddison Blue lite besøkt klokken ti torsdag formiddag. Det så virkelig, virkelig ut som om jeg hadde tisset på meg! Evt minnet også mønsteret om en blanding av en pokemon av spøkelsestype og skyggen av en skate.

Jeg kjente etter, men intet kroppslig signal innenfra fortalte at blæra hadde tømt seg, den virkete god og full. Her snakket vi svette. Og en treningstights som umulig kan være designet for sådanne kroppsvæsker.

For å gi dere litt bakgrunnsinformasjon. Jeg befant meg altså på Raddison Blue. På hotellet der Nidaroskongressen blir avholdt. Norges største samling av allmennleger. Jada.

Jeg tok en titt på skadeomfanget bak. Det sto ikke bedre til. Mer som et mønster av Kristusstatuen i Rio de Janeiro.

Gode råd var dyre. Hvor ille kunne det bli? Det var snakk om en gang, en heis, en foaje og en gang til før jeg var reddet inne på rommet.

Jeg dro t-skjorta ned så langt jeg kunne og gjorde en rask retrett. Møtte ingen og kom meg inn på rommet. Heldigvis virker det som om det ikke var pause på et eneste kurs akkurat i det tidsrommet der. Hotellgangene lå folketomme. Men jeg fant ut at redningsaksjonen hadde laget en aldri så liten situasjon på toppen i stedet. Men hei, man bjuder da på litt..

Så ikke kom her og si at jeg ikke legger sjela og verdigheten i denne treninga. Håper turnuslegen er stolt av meg. Og tightsen. Den ligger i søpla på rom 152..