Trening når du har kuleform er ikke enkelt.

Hei.

Jeg er faktisk ikke så lite stolt av meg selv. Det er jo åpnet et treningssenter her. Jeg har jo tidligere gjort noen forsøk på å begynne å trene. Så det var nok av erfaring at Henning sa: du trenger jo ikke kjøpe årskort med det samme, det holder vel med et månedskort.

Jeg kunne jo tatt det til inntekt for at han ikke hadde særlig tro på meg. Men jeg valgte å ta det for det det var, fornuftig økonomisk tenkning, basert på tidligere erfaringer. Så jeg kjøpte et månedskort.

Tid til å trene.

Man kan si det er unnskyldninger, men å skulle putte trening inn i en timeplan som er fylt av 100% jobb, legevakter, fire unger, mann i turnus og foreldremøter, styremøter og diverse annet som legges til kveldstid er altså ikke lett. Men jeg har fått det til. Og denne uka har det jo vært høstferie. Så da ble det trening på dagtid i stedet.

Fem ganger på to uker. Jeg er fornøyd jeg. Det er i allefall betydelig bedre enn hva Henning trodde det skulle bli.

Best uten ball.

Jeg har jo vært veldig heldig. Hun turnuslegen som er her nå kan jo dette her med trening. Så hun har vært med med, vist meg, lært meg og satt opp program. Så nå er det bare å gjennomføre.

Men jeg har jo funnet ut at det er noen utfordringer for oss små, stutte og tjukke på et treningssenter.

ehm… vi finner en alternativ måte!

En av øvelsene turnuslegen viste meg så rimelig enkel og elegant ut når hun viste den frem. Hun krummet seg over en svær ball og så løftet hun overkroppen og lå som Leonardo DiCaprio i bauen på Titanic. Eller rett skal være rett, hun så mer ut som Kate Winslet.

Det var mer forliset av Titanic som åpenbarte seg da jeg skulle prøve det samme. Full grunnstøting. Det er enkel fysikk. To kuler som møtes krummer seg ikke fint rundt hverandre. Da må minst en av dem ha veldig stor fart i allefall. Og til og med i sånne tilfeller blir det jo enten knusing av den ene eller så frastøter de hverandre. Begge deler skjedde. Å krumme den magen min over en sånn ball går jo ikke. Jeg prøvde å holde den fast mellom lår og mageflesk som hadde slitt seg løs fra t-skjorta, men det fungerte dårlig. At de ungdommene samtidig spilte en eller annen russelåt med “vil du være med å rulle, jeg vil at vi skal kn….! Gjorde jo ikke saken noe bedre.

Heldigvis viste turnuslegen råd, så nå ligger jeg på magen og løfter overkroppen mens jeg husker på å puste ut på vei opp.

Å få tatt selfies er ikke så lett.

Noe har jeg jo fått med meg av venner på face og insta. Man må jo ta selfies når man sitter der og løfter manualer. Forresten, la oss ta de manualene først.

De henger på et sånt stativ. Kjempehøyt. Og langt der oppe er de som jeg har sjans til å løfte.

Så det er jo dobbel moro. For det første at de små der må være på samme stativ som de kjempestore. Slik at det virkelig vises hvor små de er. Og at de henger langt der oppe slik at oss helt normale mennesker på 158,3 cm nesten må stå på tå for å nå dem.

Og så synes jeg at de kunne laget noen sånne vektløfterstenger litt lettere. Og noen juksevekter som man kunne hengt på. For det ser jo unektelig litt dumt ut å stå å løfte på ei ensom stang. Som om jeg ikke vet hvordan jeg skal feste vektene på sidene.

Men når du endelig har fått ned manualen på 2,5 kilo. Og skal ta det bildet av deg selv. Ja da oppdager du jo at speilene er plassert helt feil. Helt feil. Trenger jeg si noe mer?

Puppehøyde.

Så holder du strikken i puppehøyde.

Den flotte turnuslegen mente det nok godt, men når navlen og brystvortene møtes, så er nok ikke puppehøyde der man skal dra strikken for å trene skuldre. Jeg påpekte det selv. Mulig dette er litt langt ned kanskje? Ære være hennes profesjonelle ansikt.

Høyt henger de.

Jeg forstår jo at slike treningsapparater er laget for at de skal passe alle mennesker. Høye og lave. Men jeg synes det virker som om høye folk har fått litt særbehandling. Som på ryggmaskinen. Den stanga. Den dingler jo langt der oppe som fristende rognebær for reven.

Så man må jo nesten stå på benken for å nå den da. Eller hoppe. Og det ser jo unektelig teit ut. Og det er jo fristende å bare holde den nede når man først har fått tak i den, i stedet for å forsøke å tvinne bena fri for å slippe den sakte opp. Alternativet er jo å bare slippe den, men alle som har sluppet et tau med noe tungt i andre enden vet jo hvordan det vil ende.

Som en strandet hval.

Brystpress. Man ligger flatt på en benk. Løfter en manual opp på hver side og lar dem møtes på midten. Igjen skal de ned på siden av puppene. Og så lenge puppene holder seg på toppen så går dette aldeles utmerket. Verre er det når puppene begynner å sige ned utover siden og de manualene må lengre og lengre ned. Pupper, de skaper altså trøbbel i alle stillinger vil jeg påstå. Menn må ha det så mye enklere. Lite puppesig og målepunkter som forflytter seg fra sted til sted i løpet av en treningsøkt.

Man skal jo hvile mellom hver økt. De fleste reiser seg opp, rister litt løs. Jeg skal gjøre det etterhvert jeg også. Men for å komme meg over i sittende stilling fra denne posisjonen så innebærer det ganske mye jobb. Jeg kan klipe meg fast i benken med bena, ta fart med manualene og forsøke å få det til å se elegant ut når jeg setter meg rett opp. Men det ender jo med at det ser ut som om jeg tok en halv situps og havnet tilbake på rygg, med fare for å knekke benken i fallet når jeg lander. Den trygge måten er å legge seg over på siden og stavre seg opp med hjelp av armene. Men da er jo pausen over før jeg kommer meg ned igjen. Tror jeg trenger litt mer trening før jeg nailer denne altså.

Lage en klubb?

Men utfordringer til tross. Jeg kommer til å fortsette å gå på trening. Og jeg håper at jeg kan være til inspirasjon. Og så hadde det vært moro om vi med kulemage, hengepupper og enormt dårlig kondisjon kunne lage en klubb og vist at treningssenter og trening er for alle! For det er det. Litt usikker på hvilken # vi skulle brukt på insta, men dere har kanskje noen gode ideer? Legg gjerne igjen forslag både her og i kommentarfeltet på Facebook. For det er mange flotte treningskropper der ute. Min og din for eksempel. Vi må bare vise dem frem. Så kanskje flere tørr også. Det ville jo vært flott i så fall.