Hei.

Jeg må si at jeg i det siste har blitt litt lei meg på legevaktens vegne. For det er ikke mye positivt å lese om legevakt.

Pasientene klager over dårlig behandling på legevakt.

Fylkeslegen klager over dårlige rutiner og prosedyrer som gjør at legevakten ikke drives forsvarlig

Kommunene klager for legevakt er dyrt og det er vanskelig å få leger til å gå disse vaktene.

Legene uffer seg over dårlige arbeidsforhold på legevakt og over belastningen det er å ha legevakt.

Departement og direktorat sliter seg i håret over materien legevakt for de gode planene de legger fungerer jo slett ikke i praksis. (Og her må jeg bare personlig skyte inn: lite av det som tar utgangspunkt i hvordan Oslo ser ut,passer i Finnmark. Og at det er vanskelig å skjønne der sør, ja det finner jeg stadig like merkelig)

Selv sitter jeg i kveld på verandaen min. Det er en alldeles nydelig solnedgang. Rød, rosa, gul, orange. Med en brennende sol som ikke vil gi slipp på dagen. Vaktradioen ligger på bordet.

Og med fare for å virke både religiøs og melankolsk i samme stund så trekker jeg en paralell fra sola som snart gir tapt til legevakt.

For jeg tror at om vi ikke snart begynner å snakke opp legevakt så kommer vi dit hen at legevakt er tapt for alltid.

Jeg hadde min turnustid i sverige. Når jeg hadde legevakt satt jeg inne på sykehuset på akutten. Jeg så de pasientene som sykepleierne vurderte “bare” trengte en allmennlege. Klokka 22 gikk jeg hjem. Da var det sykehuset som tok i mot alle. Det eneste som kunne få meg ut på natt var om noen hadde dødd. Da skulle jeg nemlig syne liket.

Forrige helg var den siste legebemannede hverdagsvakt i Jokkmokk. Fra nå av skal pasientene der få møte en sykepleier. Han eller hun skal bedømme om pasienten trenger å dra den lange veien inn til Gällivare for å treffe lege. Evt så kan de snakkes på video. Det er ikke legevakt. Ikke i mitt hode.

Heldigvis har vi her hjemme et annet system. I prinsippet skal alle pasienter vurderes på legevakt før de skal inn på sykehus. I byene kjøres det nok en del pasienter forbi legevakten da de kjøres rett inn på sykehus med ambulanse.

Men ikke her hos oss. For vi er med ambulansen ut. Vi ser pasienten, vi behandler og vi stabiliserer. Ikke missforstå. De ser pasienter på legevakten i byene også. Massevis!

Vi ser sår og vi ser beinbrudd, vi ser syke barn med feber og vi møter hun som akutt har gått i en barselpsykose. Vi trygger han med isjias på at han kan være hjemme med smertestillende og i stedet for å sende gamle Anna inn på sykehus med urinveisinfeksjon får hun samme behandling hos oss på KAD-plass på sykehjemmet. Av helsepersonell hun kjenner. Og sønn og svigerdatter kan rusle bort på besøk i stedet for å kjøre ti mil.

Legevakt er så variert. Man kommer virkelig borti alt. Og det er det som gjør det spennende. Det kan være ensomt til tider, og hektisk når nødnettradioen ringer tre ganger mens du forsøker å sy et revnet øre. Legevakt innebærer teamarbeid. Med sykepleiere, med sykehjem, med hjemmetjeneste, med ambulanse, AMK, brannmenn og politidamer.

Legevakt er slitsomt, men givende. Du utfordres både faglig og personlig. Etiske problemstillinger og juridiske overveielser.

Jeg har gått tredelt vakt det meste av mitt yrkesliv. Sjeldent eller aldri har jeg hatt vansker med å bytte en vakt. På større steder må folk beordres på om det er noen som blir syke. Sjeldent eller aldri har jeg gått glipp av noe viktig på grunn av vakt. Vi legger vaktlista så alle får livet til å gå rundt. I dag skulle jeg gjerne vært på utegudstjeneste og tur med turlaget. Det kunne jeg ikke, jeg hadde vakt. Men jeg vet at om en av ungene hadde hatt bursdag, eller om jeg var invitert i bryllupp så hadde jeg ikke sittet her med radioen, da hadde noen andre stilt opp.

Nå har vi gått over til firedelt vakt. En helg hver fjerde uke og en hverdagsvakt i uke. Det er jo kjempefint! Nok til å ikke få vaktangst når du får radioen i handa, lite nok til å føle at du har et helt ok liv utenom jobb. Fri på mandag etter helgevakt gir i tillegg en dag der man kan gå tur i skogen eller bare se Netflix.

Marit Karlsen i Kautokeino har tidligere skrevet om å ta en for laget. Bruk en friuke på å ha vakt i Finnmark eller her for den del. En oppfordring jeg støtter fullt og helt. For det forundrer meg stadig at det sjeldent er vi her nord, eller de ytterst i vest som roper høyest om belastning på legevakt.

Leger skal ha levelige arbeidsvilkår som alle andre. Leger har også rett på fritid.

Men er vi villig til å ofre legevakten på frihetens alter? Jeg er ikke det. Og jeg tror at uten gode legevakter rundt om i dette landet, med dedikerte leger som elsker faget, sitt så får fylkeslegen betydelig merarbeid.

Så jeg håper vi snart kan snakke opp legevakt, at HOD og direktorat ser verdien av det vi gjør og finner noen gode virkemidler for å beholde oss. De må gjerne komme på et besøk, jeg har et par ideer. De burde ha tid nå som valgkampen er over.

495 Delinger

3 Kommentarer on Legevakt…..

  1. Takk for er veldig saklig og bra innlegg.

    Skjønner at legevakt hos dere, og legevakt her i Oslo er to forskjellige ting. Jeg kjenner legevakten bare fra pasientsiden, men er veldig godt fornøyd. Jeg blir alltid godt tatt imot og ivaretatt de gangene jeg har behov for akutt hjelp. Det kan bli noen timer å vente, leger og sykepleiere jobber på spreng, og blir sikkert både slitne og leie. Men de er alltid hyggelige og gjør sitt beste for pasienten.

    Håper diverse instanser og myndigheter innser at leger i akuttberedskap er viktig.

    • Tror nesten ikke legevakt i Oslo og legevakt her kan sammenlignes i det hele tatt. Det er to helt ulike verdener. Men to verdener som likefullt trengs begge to. Godt du har følt deg ivaretatt. Det er jo tross alt pasientene vi er der for.

Stengt for kommentarer.