Hei.

Et tegn på at det er den virkelige, ekte og holdbare kjærligheten som er tilstede mellom meg og Henning, er at vi fortsatt er sammen, ti valgkamper etter at vi møttes.

Å diskutere politikk i vårt hjem skaper sjeldent god stemning. Vi bruker derfor å holde det på et minimum. Noen partilederdebatter har vi sett, men det er ikke mange.

Jeg har Henning mistenkt for å av og til komme med enkelte utsagn bare for å se om jeg biter på. Og noen ganger klarer jeg jo ikke å la være, og sitter igjen og lurer på om jeg av rent prinsipp må finne en advokat og skrive under skilsmissepapirer. Mulig han føler det samme andre veien. I allefall tror jeg han av og til har et behov for å hive mamma på hodet over verandaen. For hun gjennomskuer ham sjeldent når han trekker henne opp.

Sist det var valg hadde de politiske partiene laget egne partipolitiske program for barn. Eir leste alle sammen og landet trygt med begge bena på veistandard som sin viktigste sak.

De programmene var forøvrig ikke særlig godt skrevet. Eller, de var kanskje det, for når man leste dem så fremsto for eksempel FRP som det eneste partiet som brydde seg om å ta vare på flyktninger. For de hadde skrevet at de ville ta vare på flyktningene der de var. Som jo både for Eir og Isa betydde å ta vare på dem her i Gildeskål, for det er jo her de er. De andre partiene hadde ikke nevnt flyktninger med et ord, noe begge to fant meget lite empatisk.

Jeg sa ikke et ord, jeg har bestemt meg for å ligge lavere enn lavest og la ungene få gjøre seg opp helt egne meninger. Men jeg er veldig, veldig, veldig glad for at mormoren ikke var her den ettermiddagen.

Nå er det valgkamp igjen forstår jeg. Det flommer over av røde roser og blå hjerter. I går kveld kom jeg ned i stua og fant Eir i dyp konsentrasjon.

Hun skrev ned hovedsakene fra alle partiprogrammene. For det er jo greit å vite hva de står for, forklarte hun. Vi skal sikkert ha noe om det på skola, fortsatte hun.

I kveld rundet jeg hjørnet til stua.

Hva i all videste verden er det du ser på? spurte jeg.

Partilederutspørring med Fredrik Solvang. Jeg har nå sett Senterpartiet og MDG. Tar Høyre og Arbeiderpartiet i morgen. Hva tror du om gratis skolemat mamma, for om man heller får de pengene i barnetrygd så kan jo foreldrene lage mat som ungene liker i matpakken. Og det er jo litt rart å bygge sykkelvei for penger fra en bom når det er de som kjører bil som må betale.

Altså, det er disse diskusjonen vi ikke skal ha her i huset. Kanskje spesielt de om bompenger og skatt og sånn. Det er derfor tv’n er avslått og det eneste lovlige medium å se på er Netflix de neste tre uker. Egentlig er både aviser og Facebook bannlyst. Det eneste valget vi skal snakke om er kirkevalget. For der har jeg altså klart å havne på 6.plass på lista. Heldigvis har Henning nattevakt og jeg svarte meget diplomatisk at om man nå trekker fra de som er ytterst, ytterst så er jo den haugen partier i midten ganske like. Og litt mer sånn svada.

Men jeg innser jo at de fredelige tider er over. At praten ved middagsbordet som jeg skrøt sånn av i går i årene fremover kommer til å bli en innbitt diskusjon om toppskatt, bunnfradrag og veiavgift. Vi må sikkert innom NRK-lisens og barnetrygd også. Søndagsåpne butikker og deltidsstillinger i helsevesenet. Asylpolitikk og om kirken fortsatt burde tilhøre staten. Det blir trivelig gitt.

Men for all del. Engasjement og interesse skal applauderes! Og oppmuntres. For det er viktig å bry seg om litt mer enn seg selv. Og det er viktig å engasjere seg for det man synes er viktig. Mulig vi har en politikerspire i huset. Fremtidig leder av et eller annet ungdomsparti. Kommunestyremedlem. Leder av planutvalget eller varaordfører. Mange muligheter. Og jeg har alltid sagt, og det mener jeg, at det viktigste er ikke hva du stemmer, men AT du faktisk stemmer. For man skal bruke stemmeretten sin. Det er en plikt man har som borger av et land. I allefall kan du ikke sutre over resultatet om du lå hjemme på sofaen på valgdagen. Blankt er et alternativ. Det er ingen proteststemme å ikke stemme, men å stemme blankt er det.

Så jeg får vel ta med meg Fredrik Solvang til sengs, og finne ut hva disse partilederne mener om eiendomsskatten. Og så får jeg ruste meg for litt vanskeligere spørsmål enn det Dis stilte meg da jeg la henne: mamma, hvem liker du best? Karstein eller Petra?

66 Delinger

3 Kommentarer on Valgkamp i heimen.

  1. Moro å lese at vi ikke er alene som ektepar om å ha særs forskjellige politiske syn,og prøve å holde diskusjonene på et minimum. Men det er vanskelig når barna blir større altså 😵men jeg snakker mye om raushet og at vi har det bra og betaler skatten vår med glede😊

  2. Det går helst godt, min lille spire har sagt hun vil bruke helgen på å sette seg mer inn i politikken. Det betyr at det er håp for de fleste.
    Lappeteppet Vil gjerne at du leser denne blogposten Den perfekte gaven!My Profile

Stengt for kommentarer.