Memory lane…

Hei.

Jeg og Henning møttes jula 2000. Jeg gikk andre året på medisin i Tromsø og hadde fire år til der foran med. Han hadde fast jobb på radaren på Gråkallen i Trondheim. Det lå ikke akkurat til rette for samboerskap.

Sommeren 2004 var jeg ferdig med studiet. Turnustjeneste lå for døra. I sverige. For jeg fikk ikke turnusplass i Norge. Henning skulle til Kosovo. Vi begynte å bli relativt gode på avstandsforhold. Sommerferier, juleferier, andre ferier og langhelger ble godt utnyttet.

Sommeren 2004 var vi flere steder, et av dem var hjemme i Kvina hos mamma og pappa.

Der sto bobla mi.

Bobla kjøpte jeg lenge før jeg fikk førerkort. Den var gul og det hadde gått et snøras i taket på den så den var litt humpete på taket.

Naboen hjemme i Kvina har brukt noen timer på å fikse den, pappa også.

Da jeg gikk siste året på videregående, år før jeg visste at Henning ekstisterte tok jeg den til Sortland. Vi malte den med bengalakk og den ble russebil.

Sommeren 2004 hadde den bodd hjemme i garasjen hos mamma og pappa.

Jeg og Henning kjørte tur. Til Vala, på baksiden av Okstinden hjemme.

Jeg hadde hatt utplassering på Træna. Der var det også en militær radar. Enn så lenge det eneste stedet som kombinerte min drøm om å være distrikstsdoktor med hans sære jobb i forsvaret. Så da var det planen. Når jeg var ferdig i turnus om to år skulle vi søke oss dit. Begge to. Så skulle vi få unger. To stk. For mer ble nok litt for mye.

2019. Sommer og helg i Kvina. Bobla bor fortsatt i garasjen hos mamma og pappa. Bengalakken er byttet ut med blå billakk, pappa og den samme naboben sto for jobben for noen år siden.

Det er fortsatt meg og Henning. Vi kom oss aldri til Træna. For da turnustiden nærmet seg slutten var det ingen ledig jobb på den radaren. Men det var tilfeldigvis ledig jobb både til en lege og en sambandsmann i Gildeskål. Gildeskål, plassen vi i allefall ikke skulle. Men der havnet vi og der er vi og vi liker det. Fire unger, for to ble alt for lite.

Jeg, Henning og Eir tok en tur med bobla i går.

Det er rart, hvordan planer man tror er så sikre plutselig blir helt annerledes. Livet blir helt annerledes. Gildeskål, fire unger, campingvogn. Glad det ble slik. Og lurer på hva som venter rundt neste sving.

Jeg har lyst å få med bobla hjem. Få en annen nabo til å bruke noen timer på den og at Eir, om en ti års tid kjører tur med kjæresten og planlegger livet.