Dagen der alt gikk rett vestover….

Hei.

Dagen i går startet fint. Det var sol, og det var flere pokestops på turen bort til Bordershopen..

Den Bordershopen i Puttgarden er svær. Fire etager med sprit. Isa ble i betydelig lettere humør på plan fire der godteriet var plasser og endelig fant hun pølse og hamburger som også hun likte.

Mamma fant ei flaske conjakk til usle 67000,- det fikk jo den whiskeyflaska til 27000,- til å virke billig.. jeg fant Sweppes ingefærøl (brus) og var strålende fornøyd.

På slaget tolv kjørte vi ut av campingen. Det skulle bare være et par timer å kjøre….

Det ble en lang dag. Allerede ti minutter etter start var det stopp! Kø. En mil og en time senere var det en enslig mann som sto ved autovernet og styret med et eller annet. Ute på en utkjørsel… med lysregulering og innsnevring til et felt… ikke akkurat tysk effektivitet.

Både google maps og navien i bilen fortalte om nytt veiarbeid både ved Lübeck og Hamburg.

“Om vi kjører av her så kommer vi inn på den andre store hovedveien og kan kjøre forbi Hamburg på den” jeg leste kart på Google maps.

Det blir jo en evighets omvei! Henning hadde lite tro på mine kartleseegenskaper. Vi sto i kø på ny ved Lübeck.

Inn mot Hamburg begynte navien å beregne alternative rute rundt veiarbeidet.

“Jeg tror min Googlemapsrute er bedre. Navien vil jo ha oss rett gjennom sentrum av Hamburg” jeg var mer enn middels skeptisk.

Den vet sikkert av noen store veier, den drar oss jo ikke midt gjennom de minste bygatene i sentrum, Henning hadde klokketro på navien.

Den navien fikk jeg mer og mer lyst å kaldkvele! Ikke smågater midt i byen my ass.

Med en campingvogn, lengre enn lang, befant vi oss midt inne i byen, i de travleste kryss, i lyskryss som skiftet til gult midt i krysset, i kryss som var grønne men der trafikken på andre siden plutselig stoppet så vi, med vogn og en mormor bak der igjen sto på tvers midt i krysset. Jeg kjeftet, Eir lo, Henning var rolig som skjæra på tunet og mente at det ikke var noen som kom til å kjøre på oss, biler fløytet, Eir lo enda mer, Yme var lykkelig for han fikk tid til å ta alle pokestop rundt hele krysset.

Ved et tidspunkt viste navien Reperbahn.. Yme har nå gaver fra pokestops der det både er Drinking club og Stripping Casino… joda, jada. Henning og Eir syntes dette var moro, ingen hadde sett downtown Hamburg før. Jeg så jernbanestasjonen, et fint hus, en fontene og ellers nistirret jeg på Google maps og kranglet med navien..

Da vi endelig kom ut på vei nummer 7 (som, og jeg presiserer, jeg hadde foreslått at vi skulle kjøre ut på allerede nord for Lübeck) var jeg helt svett. Henning begynte å anta at det var en reell mulighet for at mamma kom til å kvele ham ved første anledning.

Nå var det jo strake veien til campingen. Südsee Camping. Enorm og diger og vi hadde bestillt xxl-plass for å være sikker på å få plassert vogna.

Dagens prøvelser var altså såvidt begynt. Vi fant plassen vår uten de store vansker. Den lå i et hjørne. Stor og fin. God plass til vogn, fortelt og to biler. Problemet var bare at for å komme inn på den måtte man sno seg mellom tre grantre, en lyktestolpe, en strømpåle, en vanntilkobling, en inngjerdet greie, tre hekker og bak den ene en mann i telt med en samboer og en sykkel. Men det burde være en smal sak med mooveren.

Henning koblet vogna fra. Det hadde nå samlet seg en grei mengde folk som både filmet og tok bilder av vogna.

Mooveren tok tak i hjulene. Vogna begynte å røre på seg.. og så var det stopp. Av noen grunn forsto ikke mooveren at den hadde et fullt batteri å hente strøm fra. Den påsto hardnakket at det var tomt. Til og med da Henning koblet på et helt annet batteri fortsatte den å ule. Og kjørte slett ikke vogna noe sted. En stund der kunne det til og med virke som om om den ikke engang ville slippe hjulene.

Den slapp hjulene. Henning koblet bilen på. Vogna ble forsøkt kjørt inn. Det gikk ikke. Den var vel tre cm fra det gjerdet med den røde boksen..

Nå begynte Henning å bli lei. Tre grantre, en lyktestolpe, en strømpåle, en vanntilkobling, en inngjerdet greie, tre hekker og bak den ene en mann i telt med en samboer og en sykkel, til tross, den vogna skulle inn. Jeg vil kalle det presisjonsrygging. Jeg vurderer å melde ham på vm eller noe sånn. Han lot seg ikke affisere av at jeg lukket øyne, holdt for ørene og sa at det aldri kom til å gå. Ei heller at morfar mente at vi burde komme oss hjem til Norge fortest mulig og at mormor gjentok navnet hans i stadig høyere toneleie når hjørnet skulle forbi den grana.

Han fikk tvinnet den ned i et hjørne. Akkurat nok til at han kunne koble fra bilen, kjøre rundt grana og koble bilen på på den andre siden. Og så var vi på plass!

Støttebein ble drillet ned og vi gikk rett på resturanten og spiste. Henning fikk både en og to støttebeinpils. Fine, flinke Henning.

Halv elleve satte vi opp forteltet. Det gikk som en drøm. Karnappet som mormor og morfar skulle sove i var akkurat stort nok.

“Ehhh, Henning… er det en enkel madrass?” Mormor var spørrende. Rett nok er ikke morfar så bred, men en oppblåsbar madrass på deling var litt snaut..

Oi da… var den enkel? Ja det var den visst..

Eir måtte ofre madrassen sin og ligge rett på sofaputene. Morfar fikk svanemadrassen og mormor en bademadrass med Eirs skumgummi på toppen.

Da vi i tillegge fant ut at i Tyskland så kjører de med 6amp sikringer… ja da var dagen komplett..